Høgskolen i Sør-Trøndelag har snart ikke mer penger på bok, og vil få fem millioner kroner i underskudd i 2010.
I 2011 blir underskuddet på nærmere 15 millioner. Dette betyr at antall ansatte må reduseres allerede neste år.
Einar Myrenget
Kommenter
Slik budsjettene ser ut for årene 2009, 2010 og 2011, vil HiST ha et underskudd i 2011 på 14.579.000, forutsatt at aktivitetsnivået er det samme som i dag. Og det er derfor det må bemanningsreduksjoner til.
Allerede i dag – i 2009 – brukes det mer penger enn HiST har. 2009 vil komme ut med et reelt underskudd på vel 19 millioner kroner. Men fordi man overfører vel 34 millioner som allerede står på bok, vil regnskapet vise et overskudd i år på nesten 15 millioner.
Neste år, altså i 2010, har man et reelt underskudd på nesten 20 millioner. Men fordi man kan skyte til de 15 millioner fra i år, blir tallet i regnskapet 5 millioner i minus.
I 2011 har man ingenting igjen av reservene, og vil ha et overforbruk på 9,6 millioner kroner. Så må man legge til de fem millioner fra 2010, og underskuddet blir på nærmere 15 millioner.
En høgskole kan som kjent ikke drive med underskudd, og derfor må det iverksettes tiltak. Hvilke tiltak, blir avgjort på styremøtet 17. og 18. juni.
Litt bedre
– At bemanningen må ned, er det ingen tvil om, men det ser kanskje ikke så mørkt ut som anslagene først viste. Vi tror nå at lønnsveksten blir mindre enn vi antok foran styremøtet. I tillegg jobber avdelingene med å redusere driftskostnadene noe. På styremøtet i juni vil hver enkelt avdeling beskrive hvordan de mener innsparingen kan tas – via naturlig avgang, ved å avvente tilsetting i ledige stillinger, avvikle midlertidig ansatte eller i siste instans vurdere oppsigelse av fast ansatte. Derfor er det nå for tidlig å si noe om antall fast ansatte som vil havne på en eventuell overtallighetsliste, sier rektor Trond M. Andersen.
– Organisasjonene overkjørt
Lederen av Forskerforbundet ved HiST, Knut Ole Lysø ved lærerutdanninga, er sterkt kritisk til måten høgskoleledelsen håndterer de økonomiske problemene på.
– Om ledelsen hadde tatt den inngåtte omstillingsavtalen på alvor, hadde vi ikke snakket om oppsigelser i dag, sier Lysø.
Knut Ole Lysø og fagforeninga er opprørt over at omstillingsavtalen ikke er tatt i bruk, til tross for at den ble vedtatt i april i fjor – for 13 måneder siden.
– Avtalens punkt 6 og 7 sier at man skal forsøke å identifisere den som kan bli overtallig, og at vedkommende skal få tilbud om å læres opp i andre stillinger, for eksempel administrative stillinger. Vi kjenner ikke til et eneste tilfelle hvor ansatte er tilbudt opplæring i slike stillinger. Vi tror ikke det ville vært så mange aktuelle, men vi tror det har vært nok til at vi har kunnet slippe snakket om eventuelle oppsigelser.
Satt på sidelinja
Knut Ole Lysø mener at fagorganisasjonene ved HiST er satt helt på sidelinja, og at de reelle forhandlingene i omstillingssaken stort sett skjer mellom høgskolestyret og ledelsen.
– Det er formelt bestemt at omstillingssaken skal være en sak mellom organisasjonene og ledelsen, men slik har det ikke blitt. Vi er tilsidesatt, noe som sprer uro og mismot. Hadde vi fått være aktivt med og hadde omstillingsavtalen blitt tatt på alvor, hadde klimaet vært bedre.
– Det er mulig ledelsen kunne gjort andre grep, men økonomien ved HiST er likevel elendig?
– Ja, derfor er det bra at ledelsen så tydelig har sagt fra om at høgskolen får så dårlige grunnbevilgninger. Hadde vi hatt de samme vilkår som høgskolene i Bergen og Oslo hadde vi ikke snakket om dette i dag. Men det gjenstår enda å se om dette gjør tilstrekklig inntrykk på politikerne. Jeg mener det må sterkere lut til.
– For eksempel?
– HiST bruker betydelige midler på å sende studenter ut i praksis, for emsekpel her ved lærerutdanninga. Vi bør kutte ned på praksistida, og på den måten spare penger.
– Men praksis er jo veldig verdifull undervisning?
– Jo, men den dårlige økonomien må få konsekvenser. Naturligvis ville det bli et ramaskrik, og læringen ville bli dårligere. Men jeg tror det er riktig å vise at de elendige budsjettene til HiST faktisk får helt følbare konsekvenser. Så følbare og tydelige at politikerne ser det og bestemmer seg for å gjøre noe med det.
er leder for Forskerforbundet
ved HiST.