Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø ved HiST sa opp stillingen i begynnelsen av februar, og regner med å være i ny jobb i Oslo tidlig i mai. Hun forsikrer at det utelukkende er familiære åraker som ligger bak jobbskiftet.
Av Einar Myrenget
Kommenter
– Før var høgskoledirektøren daglig leder av HiST og sekretær for høgskolestyret. Etter endringen er det rektor som er høgskolens øverste leder, og dette har endret innholdet i stillingen betydelig. Høgskoledirektørens rolle er i dag leder av stabsfunksjonen, en slags stabsdirektør eller administrasjonssjef, mens det for eksempel ikke lenger er noen linje mellom dekanene og høgskoledirektør. Jeg sier ikke at dette er feil, men det har endret innholdet i stillingen.
– Mindre makt til høgskoledirektøren?
– Ja. For mens rektor og direktør tidligere var sidestilt med ansvar for henholdsvis det faglige og det administrative, er rektor nå øverste leder.
– Men du støttet denne omleggingen?
– Ja, jeg mener den prinsipielt er den riktige. Den nye ordningen innebærer jo også at rektor ikke lenger er styreleder, men at det er noen utenfra. Jeg har hele tida ment at en rolle som både rektor og leder av styret har vært en underlig konstruksjon.
– Men det har kanskje ført til et mer selvstendig styre, et styre som velger å styre mer aktivt?
– Ja, styret har nok styrket seg med den nye ordningen, og jeg tror også at ekstern styreleder i enda større grad bidrar til å sikre et godt samspill mellom regionens kompetansebehov og høgskolens utførelse av sitt samfunnsoppdrag.
– Er det derfor man har merket at det av og til oppstår uenigheter mellom ledelse og styre her ved HiST?
– Det er vel heller riktig å si at uenigheter som løftes fram i media like gjerne skyldes omkampskulturen som er så vanlig i akademia. Lojalitet til beslutninger er ikke det mest framtredende trekket innen sektoren. Jeg håper og tror at det jobbes videre med å endre denne omkampskulturen. Energien bør heller legges i å utvikle HiST til å bli en enda bedre høgskole, og at stolthet over egen virksomhet bør prege kulturen internt.
– I tillegg har jeg et sterkt håp om og tro på at enhetlig ledelse vil bidra til å redusere og på sikt fjerne det kunstige skillet mellom fag og administrasjon. For at høgskolen skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag – gi god undervisning og drive FoU som bidrar til utviklingen av både privat og offentlig sektor – er et velfungerende samspill mellom vitenskapelig tilsatte og administrativt tilsatte helt nødvendig.
Når Ann Elisabeth Wedø nå flytter til Oslo, er det fordi mannen bor der, og hun fant ut at det ble lite holdbart å ha hodet to steder – i Trondheim og Oslo. Det ble liksom aldri anledning til kople ut, og følelsen av å hele tida være på vei til noe. Tanken om å finne en jobb i Oslo har lenge modnet, og hun innrømmer at hun har vært på utkikk. Hun ble av noen kjente satt i kontakt med det kjente konsulentfirmaet DeLloitte, og ble innkalt til intervju. Deretter gikk det brennfort, og hun regner med å være i full sving i begynnelsen av mai. Der får hun tittelen Senior Manager og skal jobbe med omstilling av offentlig sektor som hovedoppgave.
– Jeg takker for en fin tid ved HiST. Det har vært mange spennende utfordringer å gripe fatt i, og jeg har blitt møtt på en veldig positiv måte, selv om det av og til stormer på toppene. Jeg skulle gjerne ha blitt med videre i utviklingen av høgskolen, og bidrar gjerne fra mitt nye ståsted. Det er mange mennesker i organisasjonen jeg kommer til å savne, og jeg håper og tror at kontakten opprettholdes selv om jeg nå slutter ved HiST.