Ikke blankofullmakt til oppsigelser
Styret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag avslo i siste styremøte å gi rektor fullmakt til å si opp ansatte som en følge av anstrengt økonomi. Men rektors forslag om omstilling fikk et klart flertall.
Av Einar Myrenget
Kommenter
Les også:
Dyp mistillit til campusprosjektet Universitetsoppslaget litt forhastet
Ikke lovlig å underskuddsbudsjettere
Det forrige regimet ved HiST la stor vekt på at avdelingene skulle være nøkterne, og forsøke å sette av penger som «strategiske midler» som det heter. Det vil si penger på bok som kunne brukes til for eksempel å sette i gang et doktorgradsprosjekt eller starte et utviklingsprosjekt. Hver gang HiST henvendte seg til departementet og ba om mer penger over statsbudsjettet, ble høgskolen møtt med at «dere som har penger på bok, står nok ikke først i denne køa». Daværende høgskoledirektør Ole A. Brønmo forklarte det med at spareiveren nok hadde tatt overhånd, og for to år siden sto det altså i alt nærmere 40 millioner kroner i ubrukte midler. Dette førte til at de fleste avdelingene begynte å budsjettere friskere og bruke av de oppsparte midlene. I 2007 var det som sto i banken redusert til 25 millioner kroner, og i 2008 – når dette året er slutt, vil det være helt tomt. I tillegg kommer sviktende inntekter fra staten fordi studenttallet har gått ned som en følge av pålagte nedskjæringer i studenttallet på flere helsefag.
– Dette er alvorlig, og det aller meste går til lønn. Det er altså utgifter som er bundet, og vi må se etter måter å redusere utgiftene til lønn på. Å budsjettere med underskudd for 2009 kommer ikke på tale. Det er ulovlig, fortalte høgskoledirektør Wedø.
Høgskolestyremøtet samlet en lang rekke tilhørere blant de ansatte i Ranheimsvegen. Vi kan ikke huske at et høgskolestyremøte har vært omfattet med slik interesse noen gang før, og et femtitall personer satt langs veggene mens høgskolestyret lot alvoret synke inn.
Ansettelsesstopp
Høgskoleledelsen konkrete forslag var at det snarest mulig starter en omstilling ved HiST, og at rektor skulle få fullmakt av styret til å foreta den nødvendige omorganisering, og også foreta eventuelle oppsigelser av ansatte i faste stillinger.
Det ble umiddelbart klart at akkurat denne delen av forslaget ikke fikk tilslutning fra styret. Fra både styreformann Torbjørn Auran og resten av styremedlemmene ble det presisert at eventuelle oppsigelser først skulle forelegges styret, og at man ikke ville akseptere å passivt bli orientert om slike tiltak i ettertid. Likevel var det åpenbart at styret tok høgskoledirektørens redegjørelse meget alvorlig, og ledelsen fikk full støtte til å starte en omstillingsprosess. I første omgang ble det vedtatt en ansettelsesstopp med øyeblikkelig virkning, men videre tiltak som omfatter oppsigelser skal behandles av styret.
Ville utsette
Representanten Astri Holm fra lærerutdanninga ville imidlertid ikke godta en omstillingsprosess, og stilte med et alternativt forslag om at saken burde utsettes til høgskolestyrets møte i juni. Innen den tid ville Astri Holm at saken ble utredet bedre, og man i detalj burde gå inn på alderssammensetningen blant de ansatte for å beregne naturlig avgang. Hun ville også få framlagt utviklingen i antall ansatte ved høgskoleadministrasjonen, og at høgskoleledelsen måtte gjøre regjeringen oppmerksom på den alvorlige situasjonen ved HiST.
Flertallet støttet høgskoleledelsen forslag til vedtak, og det vil nå bli gjennomført ”omstillingsprosesser med sikte på å bringe samsvar mellom høgskolens totale aktivitetsnivå og de fastsatte, samt estimerte og forventede rammeressurser”. I tillegg ble det altså vedtatt ansettelsesstopp med virkning fra sist fredag.
Stemningen mot et felles campusprosjekt med NTNU går langt inn i styret ved HiST, selv om bare tre av 11 medlemmer stemte for å bryte all forbindelse øyeblikkelig.
Det såkalte Campusprosjektstyret bestående av HiST, NTNU, Studentsamskipnaden og Trondheim kommune, ble derfor vedtatt avviklet, og erstattet av et samarbeidsorgan av de samme, men uten særlig makt og myndighet. Likevel var det sterk murring i høgskolestyret sist fredag mot at man i det hele tatt hadde noe samarbeid med NTNU om en eventuell byggesak.
– Jeg har en forferdelig dårlig følelse for dette prosjektet, sa styrerepresentant Greta Hjertø fra AiTEL, som sammenliknet prosjektet med et stort dyr som stampet i myra og som ikke kom videre, men som kostet uhorvelig mye penger. Per Hveem, ansatterepresentant fra AiTEL, mente høgskolestyret var lurt av prosjektet, at hele den forrige organiseringa var farget av at den tidligere HiST-ledelsen for alt i verden ville kline seg tett innpå NTNU ved å flytte til Holtermannsvegen. Også ansatterepresentant Hans Marius Eikseth fra TØH var arg for at det var brukt flere millioner kroner på et samprosjekt det ikke ville bli noe av, og han var også skeptisk til at lederen av det nye samarbeidsorganet, Inge Fottland, får ei lønn på 870.000 kroner året for en 80-prosent stilling.
Ville bryte
Astri Holm, ansatterepresentant fra ALT, hadde også mistet all tillit til campusprosjektet, og nektet å bruke mer penger på det.
– Kanskje vi heller burde prøve å innrette oss der vi er – og heller tilpasse oss og flytte når tida er moden, mente hun.
Dagens høgskoleledelse tok til motmæle, og minte om at det ikke var departementet som hadde bedt om samlokalisering.
– Det er vi som har ønsket samlokalisering, ikke KD, sa høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø. – Når vi da har spurt departementet om vi kan få utrede en flytting som bare omfatter HiST, har svaret vært tvert nei, fortalte rektor Trond Andersen.
– Det sier seg selv at departementet ikke vil tillate at to store utdanningsinstitusjoner som HiST og NTNU får sitte med hvert sitt byggprosjekt uten at de blir sett i sammenheng. Det er jo staten som eier både HiST og NTNU, og de vil naturligvis se om det finnes felles berøringspunkter og synergier. Det er det KS1 (kvalitetssikring) handler om. For at vi skal kunne tilfredsstille eierens ønsker, er vi nødt til å gjennomføre dette prosjektet – sammen med NTNU, Samskipnaden og kommunen, sa Andersen.
Følte seg tvunget
Til tross for an massiv kritikk mot campusprosjektet slik det hittil har vært kjørt, ble det likevel et flertall på åtte mot tre for å videreføre samarbeidet – i alle fall fram til departementet ser om det er synergieffekter å hente. Hans Marius Eikseth stemte for, det samme gjorde Greta Hjertø, begge nølende og fordi de var redd en alenegang kunne komme til å koste like mye. Den samme begrunnelsen brukte både eksternrepresentant Ragnhild Setsaas og styreleder Torbjørn Auran, som begge oppfordret HiSTs innleide prosjektleder Christian Brødreskift til å piske på departementet for å få dem til å få opp farten.
– Hvis det viser seg at det er lite felles fordeler å hente med å bygge sammen med NTNU, kan det nok hende vi får grønt lys for å gå alene, forsikret Brødreskift.
Og kan hende er det det de fleste egentlig ønsker.
Universitetsoppslaget litt forhastet
Så vil ikke HiST bli profesjonsuniversitetet likevel. I alle fall ikke sånn uten videre, i følge høgskolestyret.
Tirsdag i forrige uke hadde Adresseavisen et helsides oppslag hvor HiST-rektor Trond Michael Andersen sa at høgskolen ønsket å bli et eget profesjonsuniversitet. Uttalelsen hadde Adressa hentet fra HiST-ledelsens utkast til høringsuttalelse om Stjernøutvalgets rapport. En uttalelse som først fredag i forrige uke ble behandlet i HiST-styret, og som derfor er HiSTs offisielle standpunkt i forhold til Stjernøutvalget.
Utvalget som hadde fått i mandat å se på strukturen i norsk høyere utdanning, under ledelse av professor Steinar Stjernø ved Høgskolen i Oslo, har produsert et langt opus som en svært lang rekke institusjoner har blitt bedt om å uttale seg om. De fleste har begrenset seg til å mene noe om utvalgte punkter, og det er også løsningen HiST har valgt. I høgskoleledelses forslag til uttalelse overfor sitt eget styre, står det i en setning «HiST ønsker å utvikle høgskolens profesjonsprofil videre som selvstendig institusjon, og med det mål å bli profesjonsuniversitet, i tett samvirke med fagmiljøer ved andre læresteder». Naturligvis hadde en våken journalist i Adressa tatt poenget, og i samme avis kunne rektor Andersen nærmere begrunne hvorfor akkurat det var en lur idé. Men der hadde han gjort opp regning uten vert.
– Jeg synes det er litt rart at vi skal mene noe om å bli universitet i en høringsuttalelse, mente styrerepresentanten Greta Hjertø og fikk full støtte av studentrepresentant Nora Ford.
– Dette var et forsøk på å øke stoltheten over egen institusjon, og ikke på å styre diskusjonen i styret, forsvarte rektor seg med.
Etter en ordveksling var det enighet i styret om at HiSTs status fortjener en bredere behandling, og at styret kommer tilbake til saken.
Uenighet
På et par andre punkter var det også uenighet innad i styret. Flere tok til orde for at HiST burde si at rektor skal ansettes, andre mente at rektor bør velges ved universiteter og høgskoler. Styret samlet seg til slutt om det som var Stjernøutvalgets innstilling, nemlig at dette er opp til hver enkelt institusjon å avgjøre.
Representanten Asbjørn Svarva tok til orde for at Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag burde slås sammen – et forslag som falt på steingrunn. Et samlet styre uttrykte også stor forståelse for at universitets- og høgskolesektoren burde være underlagt en sterk nasjonal styring.