Ytringsfrihet er ifølge norsk lov en grunnlovfestet menneskerett som ved motstrid skal gå foran bestemmelser i annen lovgivning.
I tillegg trådde fra 1. januar 2007 nye lovregler om ansattes varsling i kraft. Målet med de nye reglene er å fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet.
«I praksis synes imidlertid den øredøvende taushet å være kanskje det mest karakteristiske når det gjelder arbeidstakeres uttalelser» (Henning Jakhelln: «Ytringsfrihet i arbeidsforhold»).
Denne øredøvende taushet har jeg hørt i lang tid. I samtaler med andre utlendinger forundrer vi oss hva norske arbeidstagere finner seg i uten å si ifra.
På sakskartet til HiST styremøte 14.10.08 er «Etikk i forvaltningen». Vil HiST klare utfordringen å styrke ytringsfriheten og innføre varlingsrutiner som f. eks. NTNU og Trondheim kommune (sekretariat for varslere) allerede har innført?
En sammenlikning med NTNU gir nemlig følgende bilde:
I NTNU tar rektoren seg av en varslingssak (Universitetsavisa 15.2.08). HiST ga tilrettevisning til en varsler.
NTNU utarbeidet retningslinjer for varsling (Universitetsavisa 2.6.08). Varslingsrutiner utviklet (O-Sak 15/07, 1.8.08). Klarer HiST det med forsøket 14.10.08?
NTNU valgte sist sommer foretrukket løsning på basis av en finansieringsplan med kostnadsoverslag. HiST kan fremdeles ikke redegjøre for kostnadene av campusalternativene ennå, selv om departementet underkjente planene 21.12.07 pga. at merverdien ikke var dokumentert.
NTNU oppdaterte sine Øya helsehus leiekostnader fra 3 til 5,4 millioner pga. info fra meg. HiST nekter fremdeles innsyn i inventardelen av leiekostnadene og endelige leiekostnader inkludert overskridelsene.
I NTNU har det vært avholdt 11 AMU-møter i tidsrom 2007/ 2008. HiST har avhold 1 AMU- møte 2007/2008.
Klarer HiST å komme på samme nivå?
Hittil synes det en del av «HiST-koden» at HiST går rundt grøten i alle saker ovenfor. Dette gjelder også angående analyse, problemrettete tiltak og oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsens største forbedringspotensial, nemlig styringskvalitet i ledelsen. I omorganisering ORG2002/ ADM2003 ble det gjort en feil med følge at en del administrativt ansatte manglet informasjon om hva de skulle arbeide med, og arbeid ble utført av midlertidig ansatte. Leksen-utvalget som skulle ordne opp i problemene hadde ikke informasjon om at bemanningen gikk opp ca. en fjerdedel som følge av omorganiseringen, som faktisk skulle effektivisere. Særavtalen ble sagt opp 1.6.06 om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og høgskolene, og falt bort fra 1.8.07. Allikevel trengte HiST hjelp fra riksrevisjonen for å tilpasse seg 1.9.08 den nye situasjonen, men synes ikke ennå helt enig med seg selv hvordan.
Når avdelingen legger opp til en rasjonell diskusjon i omstillingen med bl. a. studiepoengproduksjon møtes det med «argumenter» som «når er polemikken slutt» og «vil dere bli satt under administrasjon» samt konstruerte underskuddstall, dvs. ledelsen legger ikke opp til en «søndagsskole». Det er derfor umusikalsk at ledelsen krever fra ansatte som ikke er søndagsskoleelever å bli det.
Overskriften «Etikk i forvaltningen» synes ikke å love særlig bra. Vil AMU i HiST våkne opp? Vil det bli en høring som i NTNU? Vil HiST klare utfordringen å legge til rette for et bedre klima for ytringsfrihet son styrker HiSTs dannelse på området?
Overgangen fra direkte demokrati til representativt demokrati og nå til en autoritær spissteltmodell for ledelse har innskrenket den tradisjonelle akademiske frihet å velge egne ledere. Kan styrkingen av ytringsfriheten ifølge arbeidsmiljøloven for alle organisasjonene utlikne noen av ulempene med svekkelse av internt demokrati?
Walter Keim