Av Kari Oliv Vedvik

 

Helsehuset reiser seg
Øya Helsehus holder på å ta form. Om et år skal det stå ferdig og fra høsten 2008 kommer om lag 1200 sykepleierstudenter til å ha sin studiehverdag der. I tillegg kommer medisinstudentene og et sykehjem med 96 rom til å holde hus sammen med sykepleierutdanningen ved HiST.

Rett ved siden av St. Olavs Hospital holder konturene av det som skal bli Øya Helsehus på å reise seg opp av gropa. To av etasjene er lagt under bakkenivå, og oppå der kommer ytterligere sju etasjer. 70 ansatte flytter fra Radmannbygget om et år, og vil få kontorer i øverste etasje i det nye helsehuset. 
- Hva er et helsehus?
- Det er noe helt nytt. I helsehusene skal ingen bo fast, det er et korttidstilbud myntet spesielt på de som blir utskrevet fra sykehus, men som ikke kan klare seg selv på egen hånd uten oppfølging. Målet er at flere etter et opphold på helsehus kan klare seg bedre. Her vil det være flere leger, sykepleiere og fysioterapeuter sammenlignet med et ordinært sykehjem, slik at den enkelte får den opptreningen og oppfølgingen som trengs, forklarer kommunaldirektør Tor Åm.
- Hva vil det ha å si for sykepleierutdanningen å komme inn i helsehuset?
- Blant annet ønsker vi å høyne statusen på å pleie eldre. Det vil bli kort vei til alle fagmiljøene ved sykehuset. Både grunnutdanningen og videreutdanningene vil komme tettere i kontakt med fagmiljøene. Vi har naturlig nok samarbeidet tidligere, men nå kommer vi ennå tettere på. Alle gleder seg til å flytte, både studenter og ansatte, sier dekan ved sykepleierutdanningen Anne Tveit.
- For oss er det en unik mulighet til å få vist oss frem til kommende helsearbeidere for å rekruttere. Det kommer til å bli bruk for stadig flere fagutdannede innen eldreomsorgen. Trondheim kommune kommer til å styrke hjemmeomsorgen slik at de som kan og vil får bo hjemme lengst mulig, sier Åm. Det nye helsehuset vil være innflyttingsklart i mai neste år.
- Så langt vi har fått rapporter om, så er byggingen i rute. Men vi kommer til å vente til semestret er ferdig neste vår før vi starter flyttingen. Høsten 2008 skal vi være vel på plass for å ta imot studentene, sier Tveit.

Studentaktiviteter
I øverste etasje vil lærerne be-finne seg, i de neste etasjene vil helsehuset med pasientrettet aktivitet holde hus. De nederste etasjene er forbeholdt undervisningsrom, øvingsrom og fellesrom for studentene. Det vil bli felles kantine for både studenter og ansatte.  Medisinstudentene befinner seg rett ved siden av i et eget bygg, med forbindelse til helsehuset.
- Vi har vært i tett dialog med både de andre brukerne, utbygger og arkitekt. Jeg synes planleggeren har vært lydhør for våre ønsker, sier Tveit.
- Ved planlegging av et slikt bygg må en tenke inn i fremtiden. Vi har prøvd etter beste evne å ta høyde for alle tenkte scenarier, men det vil helt sikkert dukke opp ting vi ikke har tenkt godt nok igjennom. Det vil det alltid, men jeg tror ikke det vil bli mange justeringer for å få til en optimal drift av helsehuset, sier Åm. Helsehuset vil bestå av 96 pasientrom med eget bad, i tillegg vil det bli om lag like mange ansatte som det er rom.
- En del av de ansatte er tenkt inn i kombinerte stillinger, der man jobber både for kommunen og HiST, forklarer Åm.
- Vi legger opp til felles bibliotek og de tilbudene studentene trenger, sånn som trådløst nettverk, leseplasser og bokkafe, for å nevne noe. Studentene har selv vært inne i prosjektet og kommet med sine forslag. Vi ønsker at dette skal bli en studentaktiv avdeling, sier Tveit.

Ny start
- Dette blir starten på noe nytt. Vi har jobbet aktivt med å finne ut hvordan vi vil ha det, og er bevisst på at vi skal tenke nytt. Vi har delt opp i åtte undergrupper som har sett på ulike fagområder. Her får vi blant annet den unike muligheten til å følge pasienter fra de legges inn til de skrives ut og videre inn i oppfølging og rehabilitering i etterhånd, sier Tveit.
- Avdelingen er allerede i gang på Persaunet.Vi har startet Øya kortidssykehjem der. De som er der vil bli flyttet over til helsehuset på Øya når det står ferdig. Da vil vi være enda nærmere målet om at alle eldre i institusjon skal ha enerom med eget bad, sier Åm.
- Når vi alle er samlet i det nye helsehuset får vi en kulturbygging på tvers av fagene. Her vil det oppstå enda flere felt hvor en kan forske på tvers av fagfeltene, men også innen sykepleie, sier Tveit, som ser for seg at forskningen blir betydelig styrket ved en samlokalisering. 

Større og dyrere
Det var beregnet at Avdeling for sykepleie skulle leie 6000 kvadratmeter i Øya Helsehus, nå viser det seg at det blir 7400 kvadratmeter. Merkostnadene har steget fra 3,9 millioner til 9,7 millioner kroner per år.

Dette regnestykket er basert på størrelser som er under stadig endring, cirka 2,8 millioner av økningen det siktes til skyldes økning i antall kvadratmeter i Øya helsehus. I tillegg har HiST nedjustert anslaget på mulige kostnadsreduksjoner knyttet til andre arealeffektiviserende tiltak som også øker merkostnaden.

- Forklaringen på økning i antall kvadratmeter er blant annet at det ble valgt et bygg som arkitektonisk krever mer areal. Dessuten hadde man sett for seg sambruk av bibliotekareal med NTNU, noe det ikke ble noe av da NTNU fant ut at de ikke hadde behov for det i helsehuset. Justeringer vil skje hele veien. Den endelige overtakelsen er ikke før neste år, og hvordan vi fordeler areal er først helt klart da, sier høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø (bildet).
- Men at det beregnes nesten 25 prosent feil, er ikke det mye?
- En vil alltid måtte justere noe, men det er ikke heldig at det blir såpass mye. Når man øker leiearealet, vil  man i tillegg få økning av andeler i fellesarealer og lignende, sier Wedø.
- Byggematerialer har steget kraftig i pris i byggeperioden. Vil bygget bli enda dyrere?
- Det har vi ikke fått noen signaler om. Det ville vi ha fått fra utbygger straks hvis det var betydelige avvik.
- Hvem skal dekke merkostnadene?
- Det er høgskoleadministrasjonen som står ansvarlig for kostnadene.
- Har dere fått flere penger til dette formålet?
- Nei, det har vi ikke. Vi jobber med å få leid ut de ledige lokalene i Ranheimsveien, der det forøvrig ser ut for at HiST kommer noe bedre ut økonomisk sett enn tidligere anslått. Deretter må vi se på hvordan vi skal fordele kostnadene skjønnsmessig.
- Hvordan skal dere forhindre at noe lignende ikke skjer i campusprosjektet?
- Vi må få konkrete kontrakter på plass før byggeprosjektet settes i gang og ta høyde for ekstra kostnader, sier Wedø.

Hastverk

- Det at det er en antatt faglig gevinst her er vel og bra, og jeg ønsker sykepleieavdelingen lykke til. Det er flott hvis dette fører til en bedre sykepleieutdanning, men for meg ser det ut som dette har vært et hastevedtak. Jeg synes styret og ledelsen har vært tilbakeholden med tall, det var først i oktober vi ble forelagt de første tallene og det er dyktig sent, sier dekan ved TØH, Ove Gustafsson (bildet).
- Jeg ser ingen økonomiske fordeler ved å flytte sykepleien. Jeg er bekymret for hvor mye som må gå med til å finansiere Øya Helsehus. Regningen kommer neste år og den må vi nok alle være med å betale. Fordelen med dette er at man ser at man må ha kvalitetsberegninger på slike prosjekter. Det nye styret må følge campusprosjektet nøye. Byggekostnadsøkningene er veldig store og vi har ikke fått signaler om inntektsøkning. Da tar man en risiko. Høgskolen har ikke risikokapital å ta av og da må det gå ut over et eller annet, konstaterer Gustafsson, og forundrer seg over at styret ikke bruker fagfolk fra TØH til sine beregninger.
 

Til toppen
av siden