les også
"- vi blir ikke hørt"

HiST vil til Øya uansett
Styrevedtaket ved NTNU om å satse på to campus i stedet for samlokalisering ved Gløshaugen, får ingen praktisk betydning for HiST. I det siste styremøtet ved høgskolen den 3. mai, ble det vedtatt å samlokalisere hele HiST på Øya/Elgeseter, et vedtak som står fast også etter at NTNU avviste å samle universitetet. 

To ansatterepresentanter ville at også Kalvskinnetalternativet ble utredet. Fra venstre AnneGrete Nilsen (ansatterepr.), Grete Samstad (ekstern), Torstein Vik (ekstern), Torbjørn Auran (ekstern), Oddrun Bollingmo (faglig repr.) og Per Hveem (faglig repr.). Bak sitter Arnstein Fiskum fra prosjektorganisasjonen NTNU/HiST 2020 og Anne  Reinton fra Trondheim kommune.

Det viktigste styremøtet ved HiST hvor vedtaket om samlokalisering ble gjort, var bare en oppfølgning av det som i ti år har vært hovedstrategien for høgskolen, nemlig en bynær samling av avdelingene, og en samling i nærheten av NTNU og St.Olavs Hospital. Derimot vil NTNUvedtaket om å satse på Dragvoll, føre til at en HiSTetablering på Øya blir 1012 millioner dyrere enn om samlokaliseringsalternativet for NTNU hadde blitt vedtatt. 
- Vi hadde tatt dette alternativet med i betraktning, og det forandrer egentlig ikke noe for vår del. Selv om vi hadde ønsket at NTNU heller valgte å samle seg på og rundt Gløshaugen.
- Enkelte snakker om at det finnes en bakdør på gløtt i NTNUvedtaket - at det likevel kan bli samling ved Gløshaugen om det kommer 600 millioner til nytt læringssenter fra staten?
- Vi må forholde oss til det vedtaket styret for NTNU har truffet. Og det er å satse på to campus, sier høgskoledirektør Ole A. Brønmo.

Ei bakdør på Hesthagen
Høgskolen i SørTrøndelag vil nå sette i gang et arbeid med å undersøke muligheten for å bygge på Øya/Elgeseter. Det betyr at det må sonderes med de som eier tomtegrunnen i dag, de økonomiske og bygningsmessige forholdene må utredes nærmere, og det er ikke grunn til å tro at noe vedtak om å starte fysisk bygging, kan skje før om et år.  Noe paradoksalt er det at en av de mest aktuelle tomtene i hele området, nettopp er parkeringsplassen Hesthagen. Akkurat denne plassen eies av staten, den samme stat som eier både NTNU og HiST. Når styret ved NTNU har vedtatt å satse på Dragvoll i stedet for Gløshaugen, blir det heller ikke noe læringssenter på Hesthagen - i alle fall ikke før staten legger mer enn 600 millioner kroner på bordet. Om staten noen gang gjør det, er høyst usikkert, og kunnskapsminister Øystein Djupedal var utvetydig da han sa at prosjekter i en slik størrelsesorden, under ingen omstendighet kom til å bli realitetsdrøftet før på 2008budsjettet. Og da kan HiST ha snappet denne tomta foran nesa på NTNU - hvis tomteeieren, staten, vil det slik. Og da står i alle fall ikke bakdøra til NTNU på gløtt lengre.
Derimot kan en HiSTetablering i området forpurre forhåpningene enkelte har om at Staten senere vil bevilge 600 millioner til en samlokalisering av NTNU.
 

Dette er vedtaket:
Punkt 1: HiST viderefører samarbeidet med NTNU i NTNU 2020/HiST2020 med sikte på å få realisert encampusalternativet. Styret vil ta stilling til eventuell igangsetting av prosjektet og valg av utbyggingsalternativ når industriell samarbeidspart, lokaliseringsalternativ og økonomi er bedre avklart.
Punkt 2: Dersom NTNU velger tocampusløsningen, bes høgskoledirektøren arbeide videre med å få klarlagt om en samlet utbygging for HiST med utgangspunkt i de lokaliseringsalternativ som er beskrevet i 2020rapporten, er realiserbar. Som del av dette arbeidet må det foretas en vurdering av om det er hensiktsmessig å videreføre prosjektet i partnerskap med NTNU, eller om det skal videreføres som et rent HiSTprosjekt.

Høgskoledirektørens  forslag, punkt 1, ble enstemmig vedtatt. 

Per Hveem, representant for de faglig ansatte, foreslo under punkt to, at det eksplisitt skulle uttales at man også burde utrede Kalvskinnetalternativet. Dette forslaget falt mot to stemmer.
Deretter foreslo studentrepresentant Einar T. Raaen at det i tillegg til høgskoledirektørens forslag, skulle inn en setning om at man måtte vurdere om andre lokaliseringsalternativer også burde utredes.
Dette forslaget falt mot fire stemmer.