«Vi har et meget solid erfaringsmessig grunnlag for å si at slike kalkyler har en tendens til å overvurdere fordelene og undervurdere kostnadene.»
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

«Utnyttelsesforut-
setningene ser ut til å bygge på at studentene skal sitte på kafé, være hjemme, eller kanskje reise til læringssenteret.»

Samlokalisering er svaret. 
Hva var spørsmålet?

Samlokaliseringsprosjektet er sendt på høring i fagmiljøene på HiST. Siden prosjektet er sagt å skulle dekke faglige behov, er det på høy tid å høre fagmiljøenes syn. 

HiST består av ulike fag- og profesjonsutdanninger som har svært ulike behov. Selv rektor som valgt faglig leder og frontfigur for HiST i dette prosjektet, kan umulig ha oversikt over de ulike faglige behovene. Selv kjenner jeg faglige behovene innenfor den økonomisk-administrative utdanningen på TØH. De synspunktene som jeg gir uttrykk for her, kommer også fram i TØHs offisielle høringsuttalelse.  
De spørsmålene som Høgskoledirektøren ber om synspunkter på fra fagmiljøene er knyttet til innholdet i rapporten NTNU 2020/ HiST 2020 - Eventuell samlokalisering - og vurderinger av den mest hensiktsmessige lokaliseringen i forhold til andre HiST-miljøer, NTNU, SINTEF og St. Olavs Hospital. 
Det er lite sannsynlig at en flytting i seg selv vil skape et bedre studie- og arbeidsmiljø ved TØH. Når det er sagt, bør vi likevel se på noen kritiske elementer i prosjektet som vi er bedt om å uttale oss om. Disse er knyttet til (1) HiST sine økonomiske premisser for prosjektet, (2) de arealmessige rammebetingelsene, (3) de manglende konkretiseringer for såkalte «administrative besparelser» som skal følge av «samlokalisering» og sist, og aller viktigst, (4) det manglende hensynet til de ulike faglige og bygningsmessige behovene som de ulike fagmiljøene og utdanningene har ved HiST. 
 
(1) De økonomiske premissene for HiST
Det har vært presisert at dette byggeprosjektet for HiST ikke skal ramme den faglige aktiviteten. Garantien for dette har i følge høgskoleledelsen vært at de økonomiske rammene for prosjektet skal holdes innenfor det som var husleie- og driftskostnadene på det tidspunktet spørsmålet om bygging ble satt på dagsorden. Det betyr at med uendrede bevilgninger vil dette føre til at leie av lokaler ikke går ut over det faglige tilbudet til studentene ved høgskolen. Høgskoleledelsen har presisert at dette dreier seg om kr 75 millioner i husleie og kr 35 millioner i drift slik at rammen ble kr 110 millioner. Innenfor dette beløpet skulle HiST holde sitt byggeprosjekt.
I hovedrapporten NTNU 2020/ HiST 2020 går de bort fra dette. Nå er plutselig rammen økt til kr 125 millioner. Dette er klart brudd på forutsetningen som skal sikre at den faglige aktiviteten ikke blir skadelidende. En årlig merkostnad på kr 15 millioner representerer en betydelig nåverdi og må tas fra faglig virksomhet og tilbudet til studentene, dersom det ikke blir kompensert via økte bevilgninger som eventuelt er øremerket til husleie (lite sannsynlig). 
Det er grunn til å stille spørsmål ved det lave avkastningskravet på 2 % som rapporten bygger på. I Finansdepartementets veileder fra september 2005 framgår det at de anbefaler en realrente på 4 % eller høyere ved slike prosjekter. Vi burde i det minste ha forventet at de økonomiske konsekvensene av høyere avkastningskrav ble presentert i rapporten. 
Det ser ut som rapporten setter tomtekostnadene lik null i Gløshaugenom-rådet, mens det blir satt salgsverdier på tomtene på Dragvoll. Også tomtene på Gløshaugen må tilskrives en alternativverdi dersom sammenligningen av alternativene skal ha mening.
Anslagene i kalkylene er naturlig nok meget usikre. Vi har et meget solid erfaringsmessig grunnlag for å si at slike kalkyler har en tendens til å overvurdere fordelene og undervurdere kostnadene. Resultatet kan dessverre føre til store framtidige negative konsekvenser for den faglige virksomheten når en større del av budsjettet må gå til husleie og drift.  
 
(2) De arealmessige rammebetingelsene
Den tidligere SINTEF-rapporten om et samlokalisert HiST gav klare føringer for at arealene i høgskolen skulle reduseres fra dagens 75.000 kvm til 65.000 kvm for i et forsøk på å presse prosjektet innenfor de økonomiske rammene som HiST har lagt. Det som svekket troverdigheten til denne rapporten var den manglende problematiseringen rundt de eksplisitte forutsetningene for å redusere det totale arealbehovet. Siden hovedrapporten NTNU 20202/HiST2020 for HiST sitt vedkommende fortsatt bygger på SINTEF-rapporten og i tillegg forutsetter en ytterligere innsparinger på grunn av sambruk, er det all grunn til å stille spørsmål ved realismen i disse forutsetningene.
Det ser ut som studentarbeidsplasser er blitt den store salderingsposten for å få til en reduksjon i totalarealet. Utnyttelsesforutsetningene ser ut til å bygge på at studentene skal sitte på kafé, være hjemme, eller kanskje reise til læringssenteret. Dette vil neppe skape et godt læringsmiljø og vil være utilfredsstillende for TØH. Ved de fleste utenlandske universiteter er den økonomisk-administrative utdanningen organisert i en egen «business school» slik som TØH er i dag. Det er ikke uten grunn. Dagens studenter og ansatte på TØH har en meget sterk felles «business school»-identitet som understøttes av dagens campusutforming på Moholt. Denne identiteten blir sett på som en viktig årsak til at TØH har et meget aktivt studentmiljø og er oppfattet som et attraktivt læringsmiljø. Hvis arealreduksjonene medfører at TØH ikke får en egen campus i campusen, vil vi tape i forhold til våre konkurrenter som har egne campuser og synlige navn (NHH, Handelshøyskolen BI og Handelshøyskolen i Bodø).  

(3) Manglende konkretiseringer av 
«administrative besparelser» ved samlokalisering
På dette området har allerede HiST-ledelsen et troverdighetsproblem. Leksenutvalgets rapport om vurdering av implementeringen av ADM 2003 som skulle effektivisere administrasjonen ved høgskolen, er i så måte klassisk. Et utvalg som hadde som mandat blant annet å se på hvordan administrasjonen kunne reduseres, omdefinerte hele mandatet sitt og valgte «ikke å fortolke oppdraget som primært å være et forslag om å kutte administrasjonen med 10 årsverk». I tillegg klarte ikke utvalget selv å finne fram til høgskolens egne innrapporterte tall til DBH basen som viste en langt sterkere vekst i administrative stillinger enn for faglige i den aktuelle perioden (se Walter Keim, 2006).
Den sterke veksten i administrative stillinger skyldes først og fremst den sentraliseringen som høgskoleledelsen har gjennomført. Spesielt synlig er denne innenfor studieadministrasjonen. Her mangler det en realistisk forestilling om hva som bør være avdelingsspesifikke og hva som bør være høgskolespesifikke oppgaver. Troen på at samlokalisering skal redusere denne byråkratiseringen er i beste fall naiv. Hvis høgskolen virkelig ønsker å prioritere faglig virksomhet, må langt flere oppgaver enn i dag desentraliseres til avdelingene og ressursbruken flyttes. Det kan skje uavhengig av lokalisering. Dette er ingen kritikk mot administrativt ansatte ved HiST, men tvert i mot en kritikk av den måten ledelsen har valgt å organisere virksomheten på.
Selv om høgskolen skulle klare å redusere administrasjonskostnadene, er det ikke sikkert at dette medfører en effektivisering av høgskolens virksomhet. Det kommer av at forutsetningen for å få til reduserte administrasjonskostnader er knyttet til administrasjonens behov for mer ensartede rutiner, systemer og kontroll. Det vil påvirke arbeidet i fagmiljøene og kan tvert i mot virke kontraproduktivt. Vi erfarer dette til stadighet hvor byråkratiske tidstyver stjeler tid fra hovedoppgavene våre. De mest produktive fagmiljøene er de som har profesjonell autonomi og selvkontroll. Dette vet vi mye om fra forskning. 

(4) Faglige behov
Som tillitsvalgt for Forskerforbundet på TØH vil jeg utelukkende uttale meg om de faglige behovene ved utdanningen vår. Både studenter og ansatte på TØH er meget opptatt av å ta vare på de faktorene som er avgjørende for å opprettholde og videreutvikle det aktive student- og fagmiljøet også i en situasjon der vi skal ta stilling til eventuell flytting.  
For det første dreier det seg om TØH-identiteten som er knyttet til det at vi framstår som en god «business school» med dyktige studenter og velkvalifisert vitenskapelig personale. Med identitet forstår vi en egenart som bygger opp under og stimulerer et felles miljø innenfor vårt fagfelt. Denne identiteten er knyttet til merket TØH og er kjennetegnet ved det tverrfaglige samarbeidet innenfor de ulike disiplinene som danner en «business school». Dette miljøet understøttes av dagens gode campusutforming som egen «business school», og den bidrar til å sveise sammen et aktiv studentmiljø og et aktivt samvirke mellom de ansatte for i fellesskap å gjøre utdanningen vår best mulig. Lyse, trivelige, fleksible og kostnadseffektive lokaler, samt meget gode parkeringsforhold gjør at behovet for flytting  ikke er en prioritert oppgave. 
For det andre er det nødvendig å synliggjøre TØH som «business school» fordi vi konkurrerer med HHB (Handelshøyskolen i Bodø), Handelshøyskolen BI og NHH. Vi må unngå å bli like «pregløse» og usynlige som våre sekundære konkurrenter i Agder og Buskerud som ikke har sine egne merkenavn og «business school»-organisering. På dette området har vi, for å si det meget forsiktig, ikke fått drahjelp av HiST-ledelsen. På dette området har kanskje ledelsen noe å lære av rektor ved Høgskolen i Bodø?
For det tredje har vi ingen nært beslektede fagmiljøer innenfor HiST. Vi har i dag tilstrekkelig nærhet til de fagmiljøene innenfor SVT-fakultetet ved NTNU som vi samarbeider med i Fagstyret for økonomisk-administrative fag i Trondheim. I dag ligger vi midt mellom Gløshaugen og Dragvoll. Hvis det fortsatt blir to-campusmodell ved NTNU, vil pendellbussen gå rett fordi TØH. Det er også gangavstand for de studentene som ønsker frisk luft. 

Konklusjon
Samfunnet har krav på at de offentlige midlene som brukes til høyere utdanning i Trondheim, blir utnyttet på en måte som skaper best mulig fagmiljøer. Siden fagmiljøene står overfor ulike utfordringer, krever de også ulike løsninger. Ny campus er definitivt ikke den største faglige utfordringen til TØH-miljøet. Vi har ingen problemer med å forstå behovet for nye lokaler for helsefagene i nærheten sykehuset på Øya og behovet for nytt bygg for teknologifagene på Kalvskinnet. Hva som er lærerutdanningens og næringsmiddelutdanningens behov, vet de vel best selv. På TØH ønsker vi å bruke tid og krefter på å bygge en god økonomiutdanning, og flytting er i så måte en avsporing.
Dessuten er en løsning med TØH i egen campus på Moholt forenlig med det som blir kalt for samlokaliseringsvedtaket på HiST (sak 42/97). Dette vedtaket har denne konklusjonen: «Primært søkes HiST lokalisert i området Kalvskinnet - Øya. Subsidiært lokaliseres HiST i området Kalvskinnet - Øya - Moholt».