Les også

HiST-styret og flyttingen av sykepleierutdanningen tilbake til Øya
 

Hva skjer 
med HiST?
 
 

Åpent brev til HiST-styret om Campus Trondheim
 

Ikkje ta frå oss reinhald!
Siste nr. av Høgskoleavisa skreiv at HiST vurderer  sokalla «virksomhetsoverdragelse» av fast tilsette reinhaldarar, dvs. HiST har starta ei utredning om å kvitte seg med alle desse flinke medarbeidarane.

Argumentet for alle endringar ved høgskolen er å frigje meir ressursar til fagleg verksemd. HiST bør vera ein lærande organisasjon som tek i bruk  resultat av undersøkingar og forskingsresultat som andre har produsert, i staden for å bruke ressursar til å utrede saker som er vel kjent. Asplan Viak rapporterer om at konkurranseutsetting som oftast gjev ein institusjon større utgifter, - «skjulte utgifter» utgjer 5-10% av totalutgiftene. (anbod, kontroll, klaging etc.)
Som avdelingsdirektør ved Avdeling for teknologi (AFT) gjorde eg interessante røynsler då HiST-leiinga ville setja ut alt reinhald rundt år 2000. Dåverande AFT var einaste avdelinga der fast tilsette reinhaldarar utførde alt reinhald. AFT hevda at vi tente på å ha internt reinhald. Anbod gjekk ut for heile HiST, etter lovnad om at det ikkje skulle bli realitet for AFT. Anbodet frå AFT-reinhald hamna midt i laget, og ISS var dyrare. Ingen byrå hadde pensjonsavtale for sine tilsette, men med utgiftene til Statens pensjonskasse var vårt eige reinhald likevel konkurransedyktig! 
HiST-leiinga vart overraska, og vurderte å ta tilbake reinhaldet ved andre avdelingar. Dei forsto også våre argument om alt det våre folk gjer ekstra som ein må betala byråa dyrt for. Større skader (og truleg brann) er ofte hindra fordi dei melder frå om alle feilar dei ser. I byggeplanarbeid hadde vi med ein reinhaldar som ga råd om val av golvbelegg, utstyr, innreiing etc. som spara driftsutgifter. 
Det skjer stadig ombyggjingar - då legg reinhaldsleiaren kjapt om planane for å få vaska og bona nyromma. Nye gardiner? Ukurante mål? Ho syr på ein, to, tre. Laboratoria med spesialutstyr og prosessar krev at reinhaldarane har opplæring i kva som er farleg, ikkje bruke same materiell i reine og ureine soner osb. Enkelte lab.ar har ekstra krav til reinhald. Alt det ein ikkje hugsa å få med i anbodet, får også det private taksameteret til å gå varmt.
Studentar og gjester kommenterar ofte kor reine lokala er. «Her heng ikkje gardinene på halv åtte som på min førre skole»,  sa ein student. Det er påvist at studentane er meir forsiktige med inventaret når det er pent rundt dei, og vi har såleis truleg spara masse i inventarkjøp.  Med blomar og vin har studentane vist at dei set pris på reinhaldarane, og eg trur avgjort at deira moderlege vesen og omtanke har vore avgjerande for mange studentar i vanskelege livsfasar.
Den som hevdar reine kvinnemiljø er dårlege arbeidsmiljø, har aldri vitja reinhaldsgjengen på Kalvskinnet. Meir raushet, latter og moro skal du leite lenge etter.  Det har vore høgdepunkt å bli invitert på kake til denne samansveisa gjengen. Ei av dei gjekk av med pensjon, men ho søkte om å få bli lengre i jobben. 
Reinhaldarane ved AFT oppdaterer seg om nyvinningar innom reinhald, og har alltid drive endringsprosessar med fokus på effektiv drift. Dei var tidleg ute med å innføre til dømes miljøvenleg reinhald og vekt på ergonomi.  Forskingsbasert reinhald kling vel bra innom ein FoU-organisasjon?  Mange i staben har dessutan gjennomført fagbrev - i godt vaksen alder. Dårleg leiing i det offentlege blir ofte trekt fram som grunn til at private kan gjera jobben betre. Med storleik som eit middels stort programområde har reinhald på Kalvskinnet ein leiar med leiareigenskapar som går utanpå dei fleste leiarane ved høgskolen. 
Eige reinhald gjev udiskutable økonomiske gevinstar, samanlikna med seriøse privatbyrå. Eit byrå kan berre få forteneste ved å presse lønene ned og arbeidstempoet opp.  Innføring av tenestedirektivet kan medføre fritt fall i lønene innom bransjen. Hilde Torsmyr fortel til Høgskoleavisa at ho som ISS-tilsett måtte vaske 500 kvadratmeter på ein time, og hadde 1 minutt på kvart kontor på politihuset. ISS har vore rekna som eit av dei seriøse byråa, så dette er truleg ei «solskinshistorie» i høve til mange andre. 
For meir enn 20 år sidan las eg boka «Du skulle gråta om du visste» om dei brutale arbeidstilhøva i svenske reinhaldsbyrå. Det var rystande lesnad. Denne utviklinga har nådd Noreg, med mange useriøse firma som pressar prisar og pressar/brukar/kastar arbeidstakarar. Rekninga betalar den einskilde «utrangerte» arbeidstakaren og samfunnet i form av trygder. 
I denne situasjonen må menneskelege omsyn vega tyngst for HiST ved spørsmål om evt. «verksemdoverdraging». NTNU har sett eit ufråvikeleg krav om NTNU-tilsette i drift/reinhald i sine nybygg.  Denne linja må HiST óg følgje. Vi bør slutte å tala om etikk i HiST dersom vi let reinhaldarane betala for ein solid fortenestemargin til Entra med sine løns- og arbeidsvilkår dei komande 40 åra. Berre ved å ta tilbake alt reinhald internt kan HiST sikre oss brukarar reine, trivelege lokalar og forsvarlege arbeidsvilkår for dei som reingjer hjå oss. Som offentleg institusjon må vi ta eit etisk ansvar og verne våre tilsette mot ein stadig meir brutalisert privat reinhaldsmarknad. 

HiST-styret og flyttingen 
av sykepleierutdanningen tilbake til Øya
Referatet fra høgskolestyremøtet 31.01.07 er interessant lesing. Det gjelder særlig de to orienteringssakene: Campusprosjektet og Øya Helsehus/ Ranheimsveien. Campusprosjektet kommer vi tilbake til på annen plass i avisen.

Når det gjelder flyttingen av sykepleierutdanningen tilbake til sykehusområdet på Øya, er det isolert sett en faglig fornuftig beslutning. Imidlertid blir styret nå «orientert» om at merkostnadene allerede er kommet opp i 6,1 millioner kroner i forhold til dagens leienivå. De forsøkene som gjøres for å forklare denne sprekken, er ikke spesielt overbevisende for alle som har et realistisk forhold til byggekostnader og investeringer. Styret har tidligere sagt at flyttingen av sykepleierutdanningen «ikke skal gå ut over dagens aktivitet ved HiST»! Da hjelper det ikke at departementet har gitt et lite engangstilskudd til flyttingen. En slik sprekk må nødvendigvis gå ut over dagens aktivitet! Eller har HiST et budsjettslakk som gjør at merkostnader av denne størrelsesorden, lett lar seg dekke inn? Det vil i så fall være interessante nyheter i departementet. 
Spar oss for påståtte rasjonaliseringseffekter i administrasjonen for å dekke disse merkostnadene. De har vi blitt lovet mange ganger tidligere i ulike omorganiseringsprosjekter som Adm98 og Adm2003, men dessverre uten at noen har sett spor av resultater. Hva mener styret egentlig med sin forutsetning om at dette ikke skal gå ut over dagens aktivitet?
For oss som i det daglige er opptatt av å skape best mulige studietilbud og god forskning innenfor de begrensede økonomiske rammene som samfunnet gir oss, er det et paradoks at de viktigste sakene i høgskolen, bare er orienteringssaker i styret! 

Hva skjer med HiST!
Høgskolestyret vedtok i høst å gå over til ansatt rektor og ekstern styreleder - og markerte derved at de synes da-gens ledelse fungerer for dårlig. Stortinget ga oss i 2005 muligheten til å beholde den etablerte styringsordning, men høgskolestyret valgte å følge anbefalingen fra Kristin Clemet. Vi kopierer det private næringslivet og tror det vil sikre kvaliteten i våre utdanningssystemer.

I dag står høgskolen foran en ny stor beslutning - valg av fremtidig campusløsning. Prosessen går raskt og dekanen ved AFT har trukket seg fra styringsgruppen på grunn av at Kalvskinnet alternativet ikke skal utredes. Dette kan tyde på at det ikke skal legges ned så mye arbeid i å utrede nullalternativet. Høgskolestyret skal altså velge en ny løsning uten kunnskaper om hva de eventuelt velger bort. De vil ikke få innsikt i hvordan forholdene er på Kalvskinnet, hvilke kvaliteter som ligger på Moholt, eller hvordan campusen fungerer på de andre avdelingene. I alle fall ikke gjennom en grundig utredning. For de vil naturligvis sitte med kunnskaper om hvordan høgskolen fungerer - kunnskaper som er skapt gjen-nom snart fire år. Og det er dette som er bekymringsfullt. For dette er kunnskaper som vi andre ikke har innsikt i. Vi kan derfor ikke kontrollere eller sette oss inn i de vurderinger som styret gjør i campussaken. Det eneste vi vet er at kunnskapene er skapt i en «lukket» prosess hvor kun et fåtall har deltatt. Det som gjør dette enda verre er at det er neste styre som skal fatte endelig beslutning. Da kan vi risikere at både rektor, styreleder og tre styremedlemmer er tilnærmet kunnskapsløse om hvordan HiST fungerer i dag - og de har ingen utredning å støtte seg til. 
Mange kan sikkert ønske seg en ny campus av høy kvalitet hvor det er tatt hensyn til faglige behov og lagt godt til rette for læring og utvikling. Men erfaringene fra St. Olavs Hospital viser at det er kort vei fra store visjoner til dype kriser. Høgskoledirektøren sier i sin orientering til styret at HIST kan trekke seg fra prosjektet dersom kvaliteten ikke blir tilfredsstillende. Men dette er ikke nødvendigvis så enkelt. Styret kan lett fanges av sine visjoner om en felles campus, kvalitetsstandardene kan tøyes og det kan skapes urealistiske forhåpninger om ekstrabevilgninger. Det er vanskelig å forstå at høgskolestyret tar sjansen på å gi denne oppgaven til neste styre uten å sørge for en god utredning om de kvalitetene som ligger i dagens løsning.
Det kan virke besnærende å sette fokuset på visjonen «samlokalisert, sentrumsnært og synlig». Og den har sikkert fungert som en ledestjerne for høgskolestyret. Problemet med sterke visjoner er imidlertid at de kan blokkere for læring. De kan hindre kritiske spørsmål og utelukke alternativer som ut fra en gitt økonomisk ramme er bedre. Høgskolestyret bør derfor legge opp til en prosess som gir størst mulig frihet til neste styre - slik at de har reelle alternativer å velge mellom og ikke fanges av en visjon som kanskje ikke lar seg realisere.