Førstelektor Synnøve Hitland
Avdeling Trondheim økonomiske høgskole
 

Vi har nå vært vitne til at ledelsen i flere år har snakket om samlokalisering av HiST og sammenslåing mellom HiST og NTNU. Siste episode i denne etter hvert lange føljetongen var flytting av Avdeling for sykepleie til St. Olavs.

Det er ikke mange ansatte ved HiST som  høylytt har engasjert seg i denne saken. Det var ikke mange som skrek opp over at fagforeninger og fagmiljøer ikke ble hørt i denne prosessen. Ledelsen ved direktør og rektor ser nå ut til å leve sitt eget liv og fatter egne beslutninger sammen med andre og større aktører enn oss ansatte, blant andre myndigheter og entreprenører og berømmelige Sasaki. Blir det for mye for oss ansatte eller tror vi ikke helt på prosjektet? Kanskje mange av oss lever i den tro at ledelsen bygger luftslott som ikke lar seg realisere?

Denne prosessen er kompleks og mange aktører er på banen og mange saker kommer på dagsorden samtidig. Men i hovedsak kan vi se at denne saken i hovedtrekk handler om samlokalisering av ulike deler av NTNU og HiST og som et resultat av dette sammenslåing av HiST og NTNU. Det mest aktuelle stedet for bygging synes å være Gløshaugen. Dette vil i så fall bli det største samlokaliseringsprosjektet i Trondheim noen gang. Og prosjektet vil utvilsomt kreve store offentlige ressurser. 

Hele denne saken ser ut til å ha startet opp med at HiST ønsket samlokalisering av egne avdelinger nede på Marienborg. Her ved TØH spøkte vi allerede den gangen om «Hvilken smørehall vil du ha?», når vi diskuterte saken oss imellom. Samtidig med denne første samlokaliseringsdiskusjonen ved HiST planla universitet et nytt bibliotek og diskuterte hvor det skulle ligge. Gløshaugen eller Dragvoll? Var lokalisering av det nye biblioteket med på å starte diskusjon om samlokalisering av hele NTNU?  Dette ville i så fall føre til at alle fikk bibliotek. Var det her vår HiST-direktør kastet seg inn i diskusjonen og begynte å drømme om HiST som fakultet 8 i det nye universitetet? Kanskje var det drømmer om at HiST også skulle få del i det nye biblioteket? For å være helt saklig så har jo ledelsen vår brukt en del tid på å få organisert biblioteket / bibliotekene våre på en fornuftig måte. Vi har endatil hatt en hovedbibliotekar uten noe hovedbibliotek.

Det som er interessant med denne saken er at den involverer og berører saker og aktører langt utover samlokalisering av NTNU og HiST. Det som preger dette gigantprosjektet er at mange aktører kommer på banen med hver sine målsetninger og problemer som de ønsker å få løst. Det fascinerende ved denne prosessen er at den ene aktøren står klar med løsninger på den andres problemer. Dette ser vi for eksempel ved at samtidig som universitetet og høgskolen diskuterer lokalisering kan kommunen tilby ledige lokaler i Holtermannsveg (som de ønsker å bli kvitt). I tillegg er det kommunen som har ansvar for arealplanlegging og kan tilby og vil bli ansvarlig for å regulere den nye arealplanen for byen som nødvendigvis må vedtaes. Kommunen får løst sine egne problemer med å bli kvitt noen overflødige hus og det nye storuniversitet får tilgang på arealer som de trenger for å realisere sitt gigantprosjekt. 

Kommunen er også opptatt av byutvikling og næringsutvikling og har/hadde gjennom sine ledere engasjerte aktører som en viss Mr.Westerberg som var ivrig på å skape noe stort. Han var inspirert av blant annet Bilbao i Spania som greidde å skape sitt Guggenheimsenter og som ble et slags sentrum i utviklingen av sin region. Slagordet her i Trondheim er «Kunnskapsbyen Trondheim». Kommunen trenger næringsutvikling, universitet kan tilby fag og utdanning som kan bidra til nettopp denne næringsutviklingen. Pluss studenter som har sine behov for et sentrum. 

Samtidig ser vi at det kommer flere aktører på banen. Fylkesordfører Tore Sandvik har sin visjon om å bygge region - i 2010 skal det nye styringsnivået regioner erstatte fylkeskommunen. Den nye regjeringen har vedtatt at neste fylkestingsvalg blir det siste - i 2010 skal nye regioner etableres. Disse regionene trenger oppgaver. Næringsutvikling er et sentralt satsingsområde for de nye regionene. Næringsutvikling tren-ger en sterk motor eller lokomotiv og her er det nye store universitet bestående av HiST og NTNU en gavepakke for den nye regionen. Skal regionene kunne vedtaes må de ha en god begrunnelse. Noen av oss er opptatt av om et så stort prosjekt lar seg finansiere. Her kan vel muligens løsningen på det komme som seilende på en fjøl. Kommunalministeren og regjeringen for øvrig kan muligens være med på å utløse penger til dette prosjektet for å få både universitet og regioner på plass?

Denne saken om samlokalisering er nå for lengst blitt så stor at den produserer nye aktører og interessenter av seg selv. Ingen enkeltaktører har kontroll over retningen på prosessen lenger. Når disse planene foreligger er arkitekter og byggherrer/entreprenører for lengst kommet på banen og de ser jo dette som en kjempemulighet til å få nye oppdrag i lang tid framover. Det nye sykehuset er knapt nok ferdig før spaden stikkes i jorden for et nytt storprosjekt. 

Dette krever store offentlige ressurser og de som til nå har vært minst på banen er de som skal forutsettes å finansiere det hele, nemlig politikerne. Entreprenører har sterke kommersielle interesser i dette prosjektet og vi må regne med at her er det sterke krefter i sving for å få realisert disse planene. Greier politikere og universitets- og høgskoleledelse å gjennomskue disse interessentene? 

De aktørene som påfallende nok ikke er på banen i denne saken er ansatte, og ikke minst  studentene. Vi, enten vi er dekaner, styremedlemmer eller fagforeninger er fullstendig tilsidesatt. Dette så vi tydelig i saken om å flytte sykepleie ned til sykehuset. Denne saken hastet veldig. Ledelsen hadde ingen tid å miste. Dette fordi de sto overfor den viktigste brekkstangen for sammenslåing av HiST og NTNU.  Ledelsen overkjører alle viktige aktører fordi ledelsen ved rektor og direktør vet at dette prosjektet ikke handler om HiST eller NTNU, eller hva som er faglig fornuftig for den saks skyld. Det handler ikke om demokratiske spilleregler internt i en mellomstor liten høgskole i Trondheim. Det handler derimot om å skape et stort nytt universitet i Norge. Og ikke minst, det handler om å bidra til det som kan bli en veldig positiv utvikling av Norges tredje største by. Og det kan fort handle om å bygge opp en fornuftig begrunnelse og legitimitet for de nye regionene som Aslaug Haga snart skal reise rundt å selge inn i Kommune-Norge og til befolkning og velgere for øvrig. 
Dimensjonene i denne saken er store. Det er mange aktører og mange ulike mål og interesser som kan realiseres gjennom denne saken. De kommersielle skal tjene sitt og politikerne skal ha sitt. En rektor og en direktør på en høgskole som knapt nok mange utenfor Trondheim kan navnet på, får masse oppmerksomhet. Og bak står en enda større aktør som jeg knapt tør nevne navnet på. Den begynner med E og slutter med U. (Om de hadde fått lov hadde de sikkert betalt oss for å bygge iallefall en del av universitetet. Bare se rett over grensen til Åre. Hvem er det som bygger der, jo blant annet EU. Hoteller og jernbaner).

Når vi ser dimensjonene denne saken har  er det ikke rart at vi ansatte lar våre ledere, valgte og ansatte få holde på med sitt. Denne prosessen har for lengst starte med å leve sitt eget liv  - og følger sin egen logikk. Jeg tør påstå at det er ingen enkeltaktører som har kontroll over denne prosessen lenger - HiST blir HiSTorie  - uten at styre eller politikere har fattet vedtak om at det er vi ønsker - det ble slik på grunn av tilfeldighetenes spill -. Vi faglige og administrative gjør det vi er ansatt for, vi driver fagutvikling og underviser. 

Hva sier denne prosessen oss?  Det hele starter med en liten ball som begynner å rulle, noen skal bygge et bibliotek og en mellomstor liten høgskole vil samlokalisere sine avdelinger. Det ender (kanskje) opp med et helt nytt universitet / institusjon med en ny lokalisering, og en by og til slutt en ny region.