Av
Einar Myrenget
 
 

 


Dekan trekker seg fra utvalg i protest 
Dekan Sissel Ravnsborg trekker seg fra styringsgruppa for campusutvikling som Høgskolen i Sør-Trøndelag har nedsatt. Ravnsborg mener løpet er lagt på forhånd.

Dekan Sissel Ravnsborg ved Avdeling for teknologi trekker seg fra styringsgruppa.

Som kjent har høgskolestyret vedtatt at HiST skal samlokaliseres, og at dette skal skje «sentralt» og i nærheten av samarbeidspartnere som NTNU og St. Olavs Hospital. En full samlokalisering av alle høgskolens avdelinger blir det uansett ikke snakk om, når sykepleierutdanningen, bioingeniør- og radiografutdanningen allerede er plassert på Øya. Men hvor resten av høgskolen skal samlokaliseres, står det strid om. Det skulle utredes tre alternativer for høgskolens framtidige lokalisering. Eller, det var i alle fall det dekan Sissel Ravnsborg trodde.
- Jeg tok det for gitt at de tre alternativene skulle utredes, og at de så skulle vurderes mot hverandre. Dette har jeg trodd siden vi fikk materialet i oktober i fjor. Nå har jeg blitt fortalt av rektor at vi ikke behøver å bry oss om de andre alternativene. Det er bare høyblokka (TEAB-bygget) i Holtermannsveien eller andre varianter på Elgeseter som gjelder. Da er ting avgjort på forhånd, og jeg ser ikke poenget med å sitte i en slik gruppe.

Viktig valg for framtida
Styringsgruppa for campusutvikling ledes av rektor, og høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø og Studentparlamentets leder Nora Ford sitter også i gruppa. Det samme gjør dekanene Arnulf Omdal (ALT), Ove Gustafsson (TØH) og Sissel Ravnsborg (AFT). Fra fagforeningene deltar Knut Ole Lysø, og fra administrasjonen informasjonsleder Svein Jørgen Hansen. Arnstein Fiskum er gruppas sekretær.
« - Inntil nylig har jeg trodd at det var tre alternativ for fremtidig lokaliseringÖ.  Jeg tok det for gitt at alternativene skulle utredes like grundig på samme måte, og at de så skulle vurderes mot hverandre. Da ville det være lett å argumentere entusiastisk for den valgte løsningen.» Dette skriver Sissel Ravnsborg i brevet til høgskoleledelsen og resten av styringsgruppa, hvor hun gjør det klart at hun trekker seg.
- Dette er et svært viktig valg, og vi bygger for de neste 50 år. Jeg kan ikke akseptere at vi ikke gjør en grundig jobb. Vi må gå inn i dette med et åpent sinn. Jeg påstår ikke at en utbygging på Kalvskinnet er det beste alternativet, men vi kan ikke fare over Kalvskinnetalternativet med harelabb. Vi må ta det alvorlig. Det er vår plikt både i forhold til framtidas ansatte, studenter og hele samfunnet.

Utforming av innholdet
Torunn Klemp beklager at Sissel Ravnsborg ikke lenger finner det riktig å sitte i organet som skal utforme den framtidige campusen. - Vi trenger alle gode krefter i dette arbeidet for å kunne stille de riktige forventningene til den eksterne partneren som eventuelt skal bygge for oss. Informasjon og medvirkningsmulighet i forhold til det totale prosjektet skal hun uansett ha som en del av høgskolens ledelse, sier rektor.

Rektor Torunn Klemp beklager at dekan Sissel Ravnsborg trekker seg fra styringsgruppa. 
- Styringsgruppas oppgave er i første rekke å bidra til konseptutvikling, det vil si å styre de prosessene som høgskolen må gjennom, sammen med sine partnere, for å finne fram til hvordan et framtidig samlokalisert HiST skal se ut. Skal vi ha ett eller flere bibliotek? Hva skal være felles av undervisningsarealer og hva slags arealer er det viktig å reservere for det enkelte fagmiljø med tanke på at studentene skal kunne utvikle tilhørighet og yrkesidentitet? Hva slags idrettsarealer og velferdstilbud skal vi ha i en samlokalisert høgskole? For øvrig har styringsgruppa fått informasjon om det arbeidet som skjer med å velge privat partner som skal bygge for oss dersom vi klarer å utvikle et godt prosjekt sammen. Vi har drøftet risikomoment ved prosjektalliansemodellen, og vi har drøftet behovet for intern kommunikasjon om prosjektet.
- Hvem har det endelige ansvaret for valget av lokalisering?
- Det har hele tida vært klart at ansvaret for samlokaliseringsprosjektet som helhet ligger til prosjektstyret der rektoren og høgskoledirektøren sitter sammen med partnerne i NTNU, SiT og Trondheim kommune, og endelig til høgskolestyret. Det er der det tas beslutninger vedrørende valg av gjennomføringsmodell, valg av ekstern partner (slutten av mars), budsjett, organisering av prosjektet som helhet og innholdet i det som kalles KS1 (kvalitetssikringsprosjektet som etter planen skal sendes Finansdepartementet etter styrebehandling i mai).  Alle dekaner, og ikke bare de i styringsgruppa, må få løpende og god informasjon om utviklinga i det totale prosjektet - slik som også høgskolestyret skal ha.

Avgrenset mandat
- Var det uheldig å kalle gruppa for ei styringsgruppe når det er begrenset hva gruppa kan styre?
- Når en ser på det avgrensa mandatet styringsgruppa har, kan det hende det var uheldig å kalle dette ei styringsgruppe. Jeg forstår at Sissel Ravnsborg ville kunne oppleve et misforhold mellom hva hun faktisk blir involvert i og får myndighet til å bestemme, og de forventningene de tilsatte kan ha til henne ut fra utvalgets navn.  
- Hvilke lokaliseringsalternativer er det som gjelder?
- Når det gjelder hvilke som er ute eller inne, så er utgangspunktet det høgskolestyret har vedtatt i mai og i juni i fjor, nemlig at en ønsker å realisere en tettest mulig samling av HiST innenfor ramma av det som var utredet i 2020-prosjektet. Når NTNU valgte tocampusmodellen, sa styret vårt at de viktige ledestjernene for det videre arbeidet var Sam-lokalisert - Sentrumsnært - Synlig. Et forslag om å utrede Kalvskinnet spesielt ble nedstemt. Men samtidig ble det sagt i styremøtet at Kalvskinnet/Øya likevel ville komme inn i utredningsarbeidet som et alternativ i den samfunnsøkonomiske analysen (KS1). Det som skjer nå er at alle mulige tomtevalg langs Elgeseter gate speiles mot en eventuell løsning der HiST deler seg mellom Øya og Kalvskinnet - og mot en løsning der HiST blir hvor vi er nå - med de tilpasninger som er nødvendig etter at Avdeling for sykepleie flytter til Øya. Hvorvidt det ene eller det andre skal kalles éncampus eller tocampus har ikke så mye med avstand å gjøre, så lenge alternativene ligger innenfor en gangavstand på ca 15 minutter. Det vil imidlertid spille en rolle om alternativene krever en dublering av støttetjenester som bibliotek og studentekspedisjon. Forholdene rundt de ulike lokaliseringene ble diskutert i høgskolestyret så sent som onsdag 31. januar i år, forteller rektor Torunn Klemp.
 
 
 
 
 

Til toppen 
av siden