Einar Myrenget 
Redaktør i Høgskoleavisa

Storslegga

Det er snart to år siden Høgskoleavisa skrev at fagforeningene ville komme til å spille en mer aktiv rolle ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Bakgrunnen var naturligvis oppløsningen av ansattedemokratiet slik vi var vant til å kjenne det fra høgskoler og universitet. Nå finnes ikke lenger instituttstyrer eller valgte dekaner og prodekaner, og hvor det før var en lang rekke tillitsmenn rundt på avdelinger og institutt, er det nå ansatte eneledere. 

Det betyr at man før kunne løse småproblemer på lavets mulig nivå ved at man tok opp en sak med et medlem av instituttstyret. Den muligheten finnes ikke lengre. Om noen nå ønsker å klage sin nød, er man henvist til å gå helt til topps. Eller til sin fagforening.
Og det er naturligvis akkurat dette som har skjedd. Etter omorganiseringene får fagforeningene nå henvendelser om hvem som har rett til å gå på hvilket julebord, til mer alvorlige spørsmål om ansettelse, lønn og andre rettigheter.

Ikke alle spørsmål har latt seg løse, og som et oppslag i dagens avis tyder på, har det hopet seg opp betydelig misnøye. Fagforeningene har gått i strupen på høgskoleledelsen, og det er ikke småtteri høgskoledirektør Ole A. Brønmo og co beskyldes for. «BRUDD PÅ PLIKTENE I HOVEDAVTALE, BESTEMMELSER I LOV, FORSKRIFT OG INNGÅTTE AVTALER» er overskriften på et sint brev som ledelsen nylig fikk.

Om ikke alt skal tas bokstavelig, er brevet i alle fall et tydelig tegn på frustrasjon og forargelse over at saker ikke er løst. Det kan likevel være grunn til å spørre om viljen for å få løsninger har vært til stede - på begge sider av bordet. Når vi vet at fagforeningene og ledelsen møtes jevnlig hver eneste måned i forkant av høgskolestyremøtene, er det noe som ikke stemmer. 

Hva snakker de egentlig om på disse møtene?