Fagforeningene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er i opprør. I et brev oversendt ledelsen ved høgskolen stilles en rekke krav, blant annet at personalavdelingen fratas ansvaret for forhandlinger med organisasjonene.

Fagforeningene ved HiST møttes i forrige uke for å lage et brev nummer to til høgskoleledelsen. Fra venstre Per Hveem (Utdanningsforbundet), Grete Lillemyr (parat -YS-Stat), Karl Johan Johansen (Forskerforbundet), Ola Gulla (NTL), Anita Engeset (Ergoterapiforbundet), Beate Ystenes (Tekna) og Brit Hustad (Sykepleierforbundet)

Det har lenge vært kjent at det har vært misnøye med deler av personalpolitikken ved HiST. Spesielt har dette kommet til uttrykk under omorganiseringa av administrasjonen - en omorganisering som fortsatt pågår. Ettersom en god del enkeltpersoner har blitt flyttet på og fått andre arbeidsoppgaver, har mange blitt «rykket opp med rota» fra sine vante omgivelser, og informasjonen har i slike tilfeller i følge fagforeningene vært svært mangelfull. Nå har begeret rent over, og i et skarpt brev til ledelsen forlanger organisasjonene at ledelsen bytter ut HiSTs forhandlere i saker som angår drøftinger og forhandlinger med de ansatte. I klartekst betyr dette at organisasjonene vil ha høgskoledirektør Ole A. Brønmo på andre sida av forhandlingsbordet.
I tillegg forlanger brevet til HiST at arbeidsmiljøet må kartlegges avdelingsvis innen utløpet av første kvartal i år.  I løpet av de første seks månedene i år må det også gjennomføres en felles grunnopplæring for alle ledere og tillitsvalgte i lov og avtaleverk, mener organisasjonene, som til slutt forlanger å være med når det skal skje «nødvendige endringer i ledelse» og ved planlegging og gjennomføring av kartlegging av arbeidsmiljøet.

Dempet tone
Brevet er undertegnet av alle fagforeningene med til sammen ni underskrifter. Brevet ble sendt den 12. januar, og i overskriften beskyldes HiST-ledelsen for å ha brutt Hovedavtalen, loven, reglement og forskrifter samt inngåtte avtaler. Etter det Høgskoleavisa forstår var reaksjonen hos høgskoleledelsen sterk, og onsdag i forrige uke møttes fagforeningsledere ved høgskolen på ny. Etter et langt møte hvor fagforeningene slipte på formuleringene, ble det dagen etter overlevert et nytt brev til høgskoleledelsen. 
Det nye brevet, datert 19. januar, er holdt i en annen tone, men innholdet er ikke til å misforstå. Bakgrunnen for den første utblåsningen, er i følge organisasjonene at «det etter hvert har utviklet seg en betydelig frustrasjon og omstillingstretthet hos ansatte ved HiST», som det står i følge brevet. I det nye brevet står det også at man ikke mener å rette noe personangrep mot fungerende personal- og organisasjonsdirektør (Kjell Hansen) eller den som har stillingen fast (Hans-Jørgen Leksen). I brevet bekreftes det også at det er høgskoledirektøren de ansatte vil møte - ingen andre.
Organisasjonene understreker at de nå vil være «konstruktive» og sammen med det siste brevet legger de ved et utkast til en samarbeidsavtale. De lister også opp åtte punkter hvor de mener at de ansattes interesser ikke er ivaretatt ved den omstillingen som skjer.

Ingen kommentar
Høgskoledirektør Ole A. Brønmo har ingen direkte kommentarer, men mener at det siste brevet innevarsler et bedre samarbeidsklima enn utbruddet i det første brevet tyder på.
- Det betyr at dere blir enige?
- Nei, det behøver det ikke å bety. Det er ikke noe uvanlig at ledelsen og organisasjonene har ulikt syn på forskjellige saker. Men jeg tror og håper på et samarbeid slik at vi kan ta fatt i de enkeltsaker som måtte komme.
Leder for Norsk Tjeneste-mannslag ved HiST, Ola Gulla, ønsker heller ikke å kommentere den siste utviklingen, men har godt håp om at motsetningene lar seg løse lokalt og at man ikke behøver å gå høyere opp i systemet. Gulla forteller at organisasjonene skal ha et møte med høgskoleledelsen den 31. januar hvor hele samarbeidsklimaet vil bli drøftet. Møtet arrangeres ikke spesielt, men er et rutinemøte mellom ledelsen og organisasjonene som pleies å avholdes i forkant av hvert høgskolestyremøte.
- Hvis dere har tradisjon for å møte ledelsen så regelmessig - hvordan kan da slike motsetninger rekke å oppstå?
- Jeg tror ikke jeg har flere kommentarer. Her gjelder det å iaktta full radiotaushet, sier Ola Gulla med et skjevt smil.
 

De åtte punktene:

1. Ansatte opplever eller har opplevd at det er stor uklarhet i hvilke oppgaver, ansvar og myndighet som ligger til stilling. Dette gjelder blant annet studiekoordinatorene.

2. Ansatte var lenge usikre på hvem de skulle rapportere til (direktør el. dekan). Eksempler er bl.a. driftskoordinatorene, ansatte i seksjon for studie, FoU og samfunnskontakt ute på avdelingene.

3. Ansatte blir bedt om å svare på tilbud på stilling før arbeidsoppgaver og myndighet er klarlagt.

4. Ansatte opplever at egen stilling lyses ut før alternativer er klarlagt.

5. Ansatte mangler ny arbeidsavtale etter overgang til ny stilling. Dette har tjenestemannsorganisasjonene bedt om både muntlig og skriftlig.

6. Ansatte opplever stor ulikhet i praktisering av ordninger og avtaler i og mellom enheter. Et eksempel er at ansatte ved IT-drift på avdelingene har fått beholde plusstid, mens andre har fått strøket den. Bruk av overtid, plusstid og fleksitid utover arbeidsmiljølovens og avtaleverkets bestemmelser skal forelegges tjenestemannsorganisasjonene, jfr. HA § 26 og § 31 pkt. 6. Dette er ikke gjort for de seineste år.

7. Ansatte opplever at det er stor ulikhet mellom avdelingene i oppfølging, tilbud om skolering/opplæring og tilrettelegging ved iverksetting av organisasjonsendringer/-omstilling. Noen har fått tilskudd til mastergrad, mens andre ikke har fått noe. Dette er forårsaket av mangelfull personalpolitikk. Se også Lokal tilpasningsavtale pkt. 10 side 10.

8. Ansatte går i midlertidige stillinger i strid med Lov, forskrift og reglement, jfr. over150 midlertidige ansatte ved HiST, hvor flere kan ha krav på fast stilling.