| INNLEGG:
av Trond Kristoffersen
Statsautorisert revisor og førstelektor ved TØH
20.11.2007
|
Ressurser brukt til administrasjon
Bakgrunnen for dette innlegget er at jeg som faglig tilsatt i midten
av november ble pålagt å delta på et kurs i et administrativt
system (SAP). November er en svært travel tid for de fleste faglig
tilsatte. Undervisningen for semesteret avsluttes, eksamensoppgaver skal
lages. Videre har jeg også eksterne forpliktelser som skal følges
opp. Jeg er blant annet medlem i fagkomiteen som utarbeider nasjonale prøver
til revisoreksamen. Min ordinære arbeidstid er fullt belagt med faglige
arbeidsoppgaver.
Høgskolen i Sør-Trøndelag skal drive med undervisning
og forskning, og intet annet. Det skal derfor ikke brukes mer ressurser
på administrasjon enn det som er nødvendig for å tjene
formålet, undervisning og forskning. Innføring av nye administrative
system må derfor begrunnes med høyere faglig aktivitet og/eller
reduksjon av andre administrative utgifter. Ressursbruken omfatter både
utgifter til anskaffelse, drift og kursing av ansatte. Høgskolen
har over 700 ansatte. Dersom det regnes med en intern timesats på
300 kroner, vil bare ett internt kurs på 2 timer gi en internkostnad
på minimum 420 000 kroner (= 2 · 700 · 300) (tilsvarende
ett årsverk). Dette er ressurser som i hovedsak trekkes ut fra vår
primæraktivitet, undervisning og forskning. Redusert forskning og
undervisning gir på sikt mindre inntekter til høgskolen.
Et viktig delmål med SAP er alle ansatte skal registrere egne
reisekostnader. For å unngå at samme data registreres flere
ganger, er det fornuftig at reiseinformasjon registreres direkte i et administrativt
system. Generelt bør det tillegges at det er ressurssløsing
å bruke høyt kvalifiserte faglige tilsatte til å utføre
trivielle administrative oppgaver. Hovedformålet med systemet er
i følge foredragsholder økt kontroll med ansatte,
da i hovedsak tilstedeværelse. Økt kontroll skal gjennomføres
ved tidsregistrering. Tankegangen er tydeligvis å likestille for
eksempel betjening av et sentralbord med faglig arbeid i form av undervisning
og forskning. Det følger av generell kontrollteori at utgifter til
kontrolltiltak må stå i forhold til nytten. Økt kontroll
kan ikke være et mål, men et middel til å oppnå
bedre undervisning og forskning. Faglig aktivitet kan kun måles ved
å se på produktet, undervisning og forskning. Det avgjørende
er kvaliteten på det arbeidet som er utført. Slik tilbakemelding
gis i form av fagevalueringer, godkjenning av innsendte fagartikler, bøker
og lignende. Det kanskje viktigste kontrolltiltaket for å sikre høyt
nivå på undervisning og forskning er de krav som stilles ved
ansettelse. På TØH har de fleste 1. kompetanse. Ved nyansettelse
stilles det krav om doktorgrad. En forutsetning for at skolen også
i framtiden skal ha et attraktivt studietilbud er at faglig tilsatte gis
tid til fagutvikling og forskning.
Kvalitetsreformen forutsetter tettere oppfølging av den
enkelte student. Et obligatorisk kurs i bachelorstudiet på TØH
har normalt mer enn 250 studenter. Tettere oppfølging av studentene
og mer tid til forskning krever tilførsel av mer ressurser, i hovedsak
flere faglig tilsatte. Etablering av flere masterprogrammer forutsetter
også økt ressurstilgang. TØH er den avdelingen i høgskolen
som har flest studenter per faglig tilsatt. På TØH er forholdstallet
mellom faglig tilsatte og studenter på nesten 1/40. Tiltross for
dette er TØH den avdelingen i høgskolen med klart høyest
forskningsproduksjon. En skulle forvente at dette ble belønnet av
høgskolens ledelse, men slik er det ikke. Tiltross for en generell
vekst i budsjettet er tildelingen til TØH redusert i forslaget til
langtidsbudsjett for høgskolen. Oven-nevnte reiser derfor minst
to spørsmål av prinsipiell art:
- Hvordan skal økte utgifter til anskaffelse og drift av administrative
systemer (og lignende tiltak) spares inn?
- Hvordan skal reduserte ressurser til faglig aktivitet kompenseres
(og helst økes)?
Høgskoleadministrasjonen har i dag nesten dobbelt så mange
ansatte som faglig tilsatte ved TØH. Reduksjon av administrative
utgifter i høgskolen kan derfor først og fremst skje ved
en reduksjon av antall personer i høgskoleadministrasjonen.
Budsjettmodellen i HiST er lagt opp slik at utgifter til høgskoleadministrasjonen
er realbudsjettert, mens de resterende midlene fordeles på avdelingene.
Dagens budsjettmodell er kostnadsdrivende. En konsekvens av dagens
budsjettmodell er at ressurser tildelt høgskoleadministrasjonen
i flere år har vokst raskere enn budsjettøkningen, slik at
en stadig større andel av de samlede ressursene i høgskolen
brukes på administrasjon. Administrative aktiviteter har blitt satt
i gang uten at de tjener formålet. I næringslivet er en slik
tankegang en sikker vei mot konkurs. Det samme resonnementet kan
overføres til offentlig virksomhet som tildeles budsjettmidler etter
(faglig) produksjon. De økonomiske realiteter har også etter
hvert innhentet høgskolen. Det er bare å vise til overskridelsene
på Øya Sykehjem. Ifølge et styrevedtak skal overskridelsen
ikke belastes den faglige aktiviteten. Ledelsen i høgskolen har
derfor en betydelig utfordring for å få redusert de
administrative utgiftene.
20.11.2007
Trond Kristoffersen, Statsautorisert revisor og
førstelektor TØH
|
