Fortsatt full av energi

- Jeg tror folk stort sett er fornøyd med  hvordan HiST har utviklet seg. 
Ellers hadde jeg vel hørt fra dem, resonnerer Torunn Klemp, HiST-rektoren som snart har sittet i to perioder.

Høgskolen i Sør-Trøndelag har gjennomgått store forandringer i de snart sju årene pedagogen fra lærerutdanninga har sittet i rektorstolen. Instituttstyrene  er lagt ned, det finnes ikke lenger valgte instituttledere, dekanene ansettes av høgskolestyret og nå nylig vedtok styret at det heretter også skal ansettes rektor som eneste toppleder ved høgskolen. Alle demokratiske institusjoner og ordninger med valg er med andre ord avviklet i Torunn Klemps rektortid. Styringsordninga ved HiST har større likheter med en bedrift enn en akademisk institusjon - uten at verken de ansatte eller studentene spesielt kraftig har motsatt seg en slik utvikling. 
- Jeg tror nok denne utviklinga har mer sammenheng med endringer i tida, enn at jeg har vært rektor i denne perioden. Samfunnet krever at ansvaret er mer tydelig fordelt, at det drives mer effektivt.
- Betyr nyordningen at det er lettere å få høgskolen til å gå i takt?
- Jeg liker ikke slike ord. Vi har ikke en kommandolinje, vi er en institusjon der de ansatte og studentene og ledelsen spiller på samme lag. I den grad vi skal samhandle mer med hverandre, må det komme naturlig, og et virkemiddel er at vi flytter nærmere hverandre, at vi samlokaliserer avdelingene.

Skuffet
Vyene rektor hadde om en samlokalisering med storebror NTNU ved Gløshaugen, fikk et skudd for baugen da universitetsstyret i mai sa nei til å satse på én campus. NTNU-styret vedtok i stedet å satse på både Dragvoll og Gløshaugen, noe som betydde bom for en samlokalisering av høgskolen og universitetet i Gløshaugenområdet. For alle som ville se, var det tydelig at Torunn Klemp var svært skuffet.
- Jeg ble skuffet fordi jeg tror en fellesløsning hadde vært av stor betydning for høgskolens framtid. Vi har mye å samarbeide med NTNU om, og en felles lokalisering i Gløshaugenområdet hadde gjort dette samarbeidet enda tettere og mer kraftfullt. Men fortsatt er ikke alt håp ute. Høgskolen har jo bestemt  seg for å samlokalisere i dette området, og hvis NTNU parallelt utvider på Gløshaugen, kan vi kanskje redde noe av effekten.
- Har du fortsatt mye kontakt med NTNU?
- Ja, ofte. Det er mange  arenaer hvor jeg møter ledelsen ved universitetet, og det kan hende jeg treffer NTNU-rektor Digernes opptil flere ganger pr uke. 

Mer aktiv
- Hvis vi skal snakke om HiST - hva er du mest fornøyd med de siste årene?
- I første rekke at HiST har fått en mye høyere offentlig profil. Nå vet de fleste hva HiST er, ikke minst det offentlige og deler av  næringslivet. Riktignok kan vi bli enda flinkere, men jeg tror det har blitt en forskjell.
- Fordi du reiser rundt og deltar på alt mellom himmel og jord?
- Ja, jeg er på mange møter og mange treff. Jeg tror det er en riktig prioritering. HiST skal vises både regionalt og nasjonalt. Da er det viktig å delta, og ikke si nei for ofte. Dessuten, i nasjonal sammenheng er jeg nærmest for en veteran å regne ettersom dette er min andre rektorperiode, for eksempel i Universitets- og høgskolerådet. Da er det kanskje ikke så rart at jeg ofte blir spurt.
- Det er kanskje derfor du er så lite å se ute på avdelingene?
- Jeg er smertelig klar over det du sier der, men jeg har et ganske hardt program og jeg har funnet ut at denne prioriteringen er riktig. Jeg har i stedet satset på å ha gode dekaner som er i tett kontakt med de ansatte og studentene. Innspill fra dem er svært viktige, og vi bruker ganske mye tid sammen, i alle fall en halv dag i uka.
- Hva er du mest misfornøyd med?
- Det er mye igjen å gjøre, og vi har vært for trege til å få flere ansatte med førstekompetanse. Dette er i ferd med å rette seg. Flere søker opprykk til førstelektor og vi har langt, langt flere ansatte i doktorgradsløp enn noen gang før. Dette vil gi uttelling. Dessuten fungerer avdelingene bedre enn før når det gjelder å ta tak i nye faglige utfordringer, mye takket være dyktige dekaner. Kontakten med samfunnet rundt har blitt bedre, ikke bare på topplanet, men også ved at avdelingene samarbeider mer med eksterne partnere. For eksempel har TØH blitt mye mer aktiv, det samme har AHS og AFT. Enda har vi mer å gå på, det er en tydelig melding jeg får når jeg er ute i ulike sammenhenger. Vi må bare fortsette å følge samme strategi, fortsatt kompetanse- og kapasitetsbygging.

Ikke utelukket
Til tross for en dagsorden og et tempo som kan minne om Gro Harlem Brundtlands, bedyrer Torunn Klemp at hun stortrives i jobben. Den kritikken hun får, er ikke mer enn man må regne med i en slik posisjon, mener hun. Hun har to perioder som dekan ved lærerutdanninga bak seg, og til sommeren har hun fullført to perioder som rektor ved høgskolen. Sentrale verv som dette, gir rett til tid til å kunne oppdatere seg faglig for å kunne gå tilbake til den ordinære jobben etterpå. Torunn Klemp har hele tre år, noe hun avklarte med høgskolestyret da hun tok fatt på sin andre rektorperiode. Om det blir en tredje rektorperiode, må hun i så fall søke, og det er høgskolestyret som ansetter.
- Med årene har jeg sluttet å bruke ordet aldri. Jobben er meningsfull og vil fortsatt kunne gi spennende og nye utfordringer. Men verken jeg eller HiST har vondt av skifte etter sju år. Det jeg har sagt, er at jeg ikke kommer til å søke av meg selv. Om jeg kommer til å søke, avhenger i alle fall av at jeg er ønsket, at jeg får sterke oppfordringer.