For mange har grunnen til det store omorganiseringsprosjektet ved HiST framstått som uklar. Nå er det ingen som behøver å lure lenger. 
Rektor Torunn Klemp sier det rett ut: Høgskolens ledelse, det vil si rektor og styre, ønsker en organisasjon med større muligheter for å foreta strategiske satsinger. Dette krever en faglig ledelse med større styringsevne enn i dag. 

Les også: -Ledelsen må overbevise oss
Les også:  Forskerforbundet engasjerer segw
 

Ledelsen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og Styringsgruppa for ORG 2002 har i den siste tida gjennomført en rekke møter med de ansatte, både rundt om på avdelingene og ved at grupper har blitt invitert til rektors kontor på Moholt. Møtene har vært livlige og preget av spørrelyst, men det har også kommet fram betydelig skepsis til omorganiseringsplanene. Det som i første rekke har vært ankepunktet ? ikke minst ved Avdeling for helse- og sosialfag ? har vært spørsmålet om hvorfor. Mange har stilt seg uforstående til behovet for en omorganisering i et system som fungerer noenlunde bra, og noen er også redd for at bånd som er knyttet i løpet av de siste åtte årene (siden dannelsen av HiST) skal rives over. Uansett hvilken modell som blir valgt ? og styringsgruppa har ennå ikke fremmet noe konkret forslag ? så vil det helt sikkert bli endringer som merkes. Og uansett er det ett hovedmotiv for disse endringene: Å styrke  HiSTs  posisjon som utdanningsinstitusjon -  noe som krever at ledelsen får større innflytelse og styringsevne. Eller makt, om man vil.

Enhetlig profil
På direkte spørsmål gjør ikke rektor Torunn Klemp noe for å avkrefte denne teorien. Tvert imot underbygger hun påstanden ved å vise til HiSTs uklare profil, og behovet skolen har for å framstå som mer tydelig, både for departementet og verden rundt:
- Høgskolens ledelse er valgt av studentene og de ansatte, og har derfor fått i oppdrag å lede høgskolen. Når vi ser at de styringsverktøyene vi har ikke er gode nok, er det naturlig at vi tenker på endringer. Vi vet at verden forandrer seg, og at alle andre høgskoler jobber for å bli bedre på de samme områder som HiST. Spesielt har Kvalitetsreformen satt fart i dette arbeidet, og vi har ingen tid å miste. Det betyr at vi må utvikle satsningsområder, og at vi må prioritere strengere. Og når noe prioriteres opp, må noe annet prioriteres ned. For å kunne fatte slike viktige strategiske beslutninger for høgskolen, behøves det en sterk kraft for å nå målene. I dag har vi kanskje ikke denne kraften, noe som til en viss grad skyldes måten vi har organisert oss på. Vi vil ha slagkraftige enheter som har fullmakter og energi til å gjennomføre beslutninger, og vi vil ha tydelige ledere som setter beslutningene ut i livet. 
- Vil det si at høgskolestyrets vedtak ikke gjennomføres i dag ? at de saboteres ute i avdelingene?
- Nei, slik er det ikke. Vi merker en stor grad av lojalitet. Men med den strukturen som finnes i dag, er det for mange ledd fra høgskoleledelse til grunnplan og for lange linjer.  Vi behøver tettere tilbakemeldinger, og vi vil med en sterkere samlet ledergruppe bestående av rektor og dekaner, oppnå bedre fokus om de viktige sakene og markere en mer tydelig HiST-profil. 

Utpekte avdelingsledere?
Det synes klart at høgskoleledelsen og et flertall i styringsgruppa går inn for å redusere antall nivåer i organisasjonen fra tre til to ? at instituttene legges ned og at man i stedet får for eksempel sju avdelinger. Den store Avdeling for helse- og sosialfag vil etter sommerferien neste år kunne bli delt inn i tre nye avdelinger, nemlig sykepleie, helsefag og sosialfag. De fire andre avdelingene, Avdeling for teknologi, Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk, Avdeling for økonomi og administrasjon og Avdeling for informatikk og e-læring vil bestå, muligens med noen rokeringer avdelingene imellom. Om dette blir det endelige forslaget, dukker et annet spørsmål opp: Hvordan skal de sju dekanene velges, og skal det eventuelt ansettes sju nye avdelingsdirektører? Mye tyder på at avdelingsdirektørenes dager er talte. Ledelsen ved HiST er nemlig svært fristet til å innføre en enhetlig ledelse ? dvs med en sterk dekan som ubestridt avdelingsleder med store fullmakter, og med nødvendig administrativ assistanse. Hva slags administrativ modell en vil falle ned på, er det for tidlig å spekulere i. Det som derimot er  et aktuelt spørsmål som diskuteres på toppen, er hvordan man skal finne de riktige folkene som skal bekle vervene som dekaner. 
Høgskoleavisa kjenner til at de tre modellene som diskuteres mest, er de følgende: Dekanen velges på samme måte som i dag, dekanen ansettes etter ekstern utlysning, eller dekanen utpekes. Alle alternativene forutsetter at dekanen har faglig forankring og legitimitet. 
- Hvilken løsning foretrekker ledelsen ved høgskolen, Torunn Klemp?
- Det er for tidlig å si noe om det. Men om dekan skal utpekes av styret etter forslag fra rektor, bør det ligge garantier for medinnflytelse i bunnen. Dette kan for eksempel ordnes ved at den utpekte må ha tilslutning fra høgskolestyret og et flertall av de ansatte ved avdelingen.

Studieledere
Det synes videre klart at avdelingsledere/dekaner som velges, ansettes eller utpekes, skal sitte i stillingen på åremål. Periodene kan bli fire år av gangen, med mulighet til maksimum å sitte i tre perioder ? altså maksimalt 12 år. Men om man tenker seg en dekan som eneleder for et ny avdeling ved AHS , for eksempel ved en ny helsefagavdeling, vil vedkommende få eneansvaret for det som tidligere var vernepleie, ergoterapeut og fysioterapi ? muligens med tilslutning fra audio- og radiografer.
- Hvordan skal ett menneske med rimelighet kunne lede tre tidligere ? kanskje fire institutter, alene?
- En slik løsning forutsetter naturligvis at den nye dekanen får et apparat rundt seg. Det er naturlig at hvert fag har en studieleder, og at disse inngår i en ledergruppe ved avdelingen. Men som sagt ? dette er bare spekulasjoner. Styringsgruppa har ikke konkludert, og foreløpig diskuteres det fritt.
- Likevel ? når så mye settes inn på å forandre organisasjonen ? kan du enkelt fortelle hva som er galt med dagens organisering?
- Det er ingenting som er galt. Men jeg tror ikke dagens organisering er bra nok for framtida. Jeg tror vi kan oppnå mer for HiST gjennom en annen struktur. Og vi tar ledelse på alvor. Som valgte ledere har både jeg som rektor og styrets medlemmer et ansvar for å finne de beste løsninger.
- Som gir mer makt til ledelsen?
- Ja. Men også mye mer ansvar. Og det gjelder også på avdelingsnivå.
- Og da vet de ansatte hvem de skal skyte på om det ikke fungerer?
- Det kan du godt si, slutter rektor Torunn Klemp.