Org 2002 
- Styrking av faglig ledelse og HiSTs faglige posisjon

Org2002 er kommet i gang etter vedtak i det forrige styret i Høgskolen i Sør-Trøndelag. Ny strategiplan i 2000 skulle følges opp av et prosjekt der en så kritisk på egen organisasjons-, styrings- og ledelsesstruktur og dens potensial med hensyn til å bringe høgskolen framover i ønska retning. Kvalitetsreformen og ny universitets- og høgskolelov har senere utvidet rammene for hvilke endringer det er mulig å foreta på dette området.

HiST er effektiv når det gjelder produksjon av kandidater og studiepoeng på grunnutdanningsnivå. Vi har god økonomistyring, god rekruttering og et solid fokus på profesjonsutdanning. Dette er det viktig å ta vare på i framtida. Nøkkeltall fra sammenlignbare høgskoler viser imidlertid at HiST ut over dette har et betydelig forbedringspotensial innenfor FoU, formelt kompetansenivå i personalet, eksternfinansiert virksomhet og studietilbud på høgre grads nivå. Altså, de samme områdene som strategiplanen pekte på i 2000 som viktig for å bevare og videreutvikle HiST som en profesjonshøgskole med god kvalitet. Det kan synes som om det er behov for en enda mer fokusert satsing på slike områder enn det HiST har klart med nåværende organisasjon. 

Styrking av faglig ledelse er et viktig virkemiddel for å komme videre i den utviklingen som startet med høgskolereformen i 1994. Styringsgruppa for Org2002 har derfor brukt mye tid på å vurdere endringer som muliggjør dette. Forenkling av beslutningsstrukturen, økt kommunikasjon og kortere avstand mellom høgskolens ledelse og tunge utdanningsmiljø, avklaring av forholdet mellom faglig ledelse og administrasjon og ansvarliggjøring av styrer og ledere på ulike nivå er viktige ledetråder i arbeidet.

Det er ut fra slike målsettinger at styringsgruppa diskuterer å foreslå:
ï overgang fra 3 til 2 styringsnivå
ï overgang fra todelt til enhetlig 
 ledelse
ï oppdeling av de største 
 avdelingene for å få håndterbare
 enheter for dekanen
ï overgang fra valg av ledere til 
 tilsetting av ledere på åremål,
 eller eventuell utpeking

Bedre kontakt med høgskolens omgivelser gjennom ekstern styrerepresentasjon på avdelingsnivå, er også diskutert.

Denne typen endringer kan også ha noen negative sider dersom en ikke følger opp med andre tiltak samtidig. Styringsgruppa diskuterer derfor ulike ordninger som sikrer at fjerning av instituttnivået ikke fører til dårligere faglig ledelse på studieprogramnivå eller at medbestemmelsen blir svakere. Tilsetting av studieledere og eventuelt også programstyrer er én vei å gå. Videre diskuterer vi hvordan vi kan gi dekaner og studieledere et økt handlingsrom som ei utøvende daglig ledergruppe. Noen høgskoler ser ut til å ville fjerne avdelingsstyret for å oppnå mer entydig ansvarsplassering. Dette har det kommet mange motforestillinger mot hos oss. Argumenter som er brukt, er at avdelingsstyret er nødvendig for å gi dekanen nødvendig legitimitet og hindre oppblomstring av uformelle maktstrukturer. Det synes å være full enighet om lederne må ha faglig legitimitet.

Et annet spørsmål styringsgruppa diskuterer, er hvordan vi skal unngå å  "kaste barnet ut med badevannet" dersom vi i vår ambisjon om å styrke faglig ledelse ser det nødvendig å splitte opp etablerte avdelingsmiljø. Det vi har oppnådd av tverrfaglig samarbeid, for eksempel ved at Avdeling for helse- og sosialfag må bevares og helst styrkes. Samlokalisering er antakelig  den viktigste forutsetningen for samarbeid. HiST må derfor uansett avdelingsstruktur bevare et helhetlig helse- og sosialfaglig fagmiljø gjennom felles bygg. Arbeidet for å skaffe lokaler for alle helse- og sosialfagene på Øya må intensiveres. Samarbeid på tvers av avdelinger burde ikke være vanskeligere enn samarbeid på tvers av institutter så lenge de er i samme hus. Dekangruppa sammen med høgskolens ledelse og Høgskolestyret kan dessuten ta et økt ansvar for det tverrfaglige når slike samarbeidsspørsmål løftes et nivå opp.

Styringsgruppa diskuterer også eventuelle matriseinnslag i organisasjonsstrukturen for å styrke det tverrfaglige samarbeidet. FoU-program og avdelingsovergripende utdanningsprogram kan være en vei å gå. En kan for eksempel tenke seg at Høgskolestyret bevilger penger direkte til et program for felles vekttall innenfor helse- og sosialfag og at dekanene i avdelingene dette angår, kan innsettes som et programstyre sammen med en leder for programmet. Programmet vil da kunne kjøpe undervisningskapasitet fra avdelingene og ansvarliggjøre miljøene. Faktisk kunne en slik ordning fungere som en styrking av den tverrfaglige virksomheten sammenlignet med dagens situasjon.

Enhetlig ledelse vil gi avklaring av ansvarsforhold og trolig også redusere de totale ressursene til ledelse. Enhetlig ledelse vil ikke i seg selv føre til redusert behov for god administrativ støtte. Endring i ledelsesstruktur og antall avdelinger gjør det imidlertid nødvendig å diskutere videre hvordan administrasjonen skal styres, ledes og distribueres i organisasjonen. HiST har hatt den samme veksten i administrasjonen som andre høgskoler. Økt kompleksitet, økte plan- og rapporteringskrav og ny teknologi er drivkrefter bak veksten. Nye krav til kvalitetssikring kan føre til økt press. Det er derfor på styringsgruppas agenda både å diskutere eventuelle effektiviseringsgevinster gjennom økt samordning og å diskutere hvilken organisering som vil gi best styring av utgiftsnivået. Styringsgruppa har vært helt klar på at to prinsipper fortsatt må gjelde uansett ny organisering: 1) de administrative tjenestene må lokaliseres nært brukerne slik at de er lett tilgjengelige for studenter og tilsatte 2) det er avgjørende for dekanenes handlingsrom og for faglige utvikling innenfor utdanningsprogrammene at vi beholder stor grad av delegasjon for eksempel når det gjelder studieplan-/fagplansaker, faglige tilsettinger og disponering av fagplig personell, studieprogram, budsjett etc.

Org2002-prosjektet må gi grunnlag for å gjøre viktige prinsippvedtak når det gjelder ny administrasjonsstruktur, men tidsramma setter grenser for langt vi kan gå når det gjelder å skissere ny struktur på dette området. Umiddelbart etter vedtak er gjort i Org2002 må det derfor settes i gang et prosjekt som konkretiserer hvordan arbeidsdelingen skal være innenfor administrasjonen i en eventuell ny HiST-organisasjon. 

Det er viktig å understreke følgende: Når Org2002 vurderer ny avdelingsinndeling og nye ledelsesformer på avdelingsnivå, er det ikke utfra misnøye med den jobben eksisterende ledere har gjort. Dette har med strukturer å gjøre, og målet er å gi lederne større mulighet for å fokusere på de faglige utviklingsoppgavene. Kvalitetsreformen påla høgskoler og universiteter å nullstille organisasjonen, det vil si å vurdere den interne organiseringa kritisk i lys av reformens og høgskolens målsettinger. HiSTs målsetting står fast, stikkord; profesjonsutdanning av lavere og høyere grad, forskningsbasert undervisning og kompetansetilførsel til regionen. Dersom styringsgruppa for Org2002 foreslår endringer i organisasjons-, styrings- og ledelsesstrukturen, er det begrunna ut i fra et ønske om å legge til rette for at høgskolen som helhet skal kunne lykkes i arbeidet.

Torunn Klemp