Notat:
Ole Brønmo

Det var en dempet stemning på høgskolestyrets møte dagen etter at styret ved NTNU vendte tommelen ned for en sammenslåing. Rektor Torunn Klemp nekter imidlertid å akseptere at siste ord er sagt.
- Vi oppfatter at det kan være en åpning på nyåret. Men nå må vi konsentrere oss om våre egne prosjekter.

Styret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag får en redegjørelse for hvorfor NTNU-styret avviste samling ved HiST.

Tradisjonen tro møttes styremedlemmene ved NTNU til middag på Lerchendal gård kvelden før styremøtet i forrige uke. Under middagen ble det klart at det ikke ville bli flertall for å utrede en eventuell sammenslåing med HiST, og saken var derfor i realiteten avgjort da styremøtet ble satt tirsdag den 12. oktober. I stedet for universitetsdirektør Per Ivar Maudals forslag om å utrede en sammenslåing, ble det i stedet vedtatt en uttalelse som utsetter en slik utredning på ubestemt tid. HiST-rektor Torunn Klemp håper dette kan tas bokstavelig, og at NTNU kanskje finner tiden moden for å utrede saken allerede i februar neste år.
- Vi kan likevel ikke vente på NTNU. Vi må gå videre med både byggeplaner og samlokalisering. Så får NTNU heller ombestemme seg når tiden er moden.

Avgjøres i februar
Begrunnelsen NTNU-styret brukte for å avvise frieriet fra HiST, var at universitetet da vil få for mange baller i lufta på en gang. Ikke minst er NTNU oppe i en flyttedebatt, hvor spørsmålet er om hele Dragvollmiljøet skal flytte til Gløshaugen. Dette forslaget har vakt sterk motstand både på Dragvoll og Gløshaugen, og  det er ingen tvil om at flyttetilhengerne har en god del fotarbeid å gjøre før et samlokaliseringsvedtak kan fattes. Spørsmålet om samlokalisering eller en fortsatt to-campusløsning, vil bli avgjort på et nytt styremøte ved NTNU den 8. februar neste år. Da kan også spørsmålet om en sammenslåing med HiST komme på dagsorden igjen, tror Torunn Klemp, som understreket at det ikke er HiST som har presset på i den saken:
- Vi har ikke sittet i møter med NTNU-ledelsen for å overtale dem til en sammenslåing, slik enkelte kanskje tror. Faktisk er det NTNU som i forbindelse med sine samlokaliseringsdiskusjoner har fattet interesse for oss. Det skal vi ta som et godt tegn, og selv om vi nå kjører vårt eget løp for fullt, er vi åpne for at NTNU kan komme til å ombestemme seg, sier Torunn Klemp.

Høgskoledirektørens notat om:
Institusjonsstruktur innen høyere
utdanning i Midt-Norge

Det følgende er et forsøk på en beskrivelse av utviklingen på området de siste tiår, på å se sammenhengen mellom målene i HiSTs Strategisk plan og institusjonelle løsninger, og på å beskrive først og fremst de mulighetene som vil ligge i en samorganisering av HiST med HiNT eller NTNU. 

Overordnete målsettinger
For HiST vil alt samarbeid og eventuell sammenslåing med andre institusjoner alltid være underordnet institusjonens faglige målsetting. Samarbeid og sammenslåinger vurderes ut fra i hvilken grad de bidrar til å realisere faglige mål slik disse er beskrevet i Strategisk plan. De faglige utfordringene og mulighetene for næringsmiddelfag, vernepleie, økonomi og ingeniørfag må stå i fokus. Institusjonelle rammer er hjelpemidler for å realisere faglige ambisjoner. Fokus er ikke på HiST som institusjon, men på fagmiljøene og studentene. 

Internasjonal utvikling
Gjennom mange år var strukturen innenfor høgre utdanning internasjonalt stabil og relativt entydig. I de land som var påvirket av mellomeuropeisk universitetstradisjon var det en tredeling med de tradisjonelle universitetene med de akademiske grunnlagsdisiplinene, vitenskapelige høgskoler for noen av profesjonsutdanningene som teknologi, landbruk og økonomi, og egne skoler for de kortere profesjonsutdanningene. I motsetning til de to første kategoriene drev ikke de siste egen forskning. Den angloamerikanske modellen samlet flere fag innenfor universitetene, særlig gjaldt dette USA. Trenden de senere årene har vært at grensene mellom kategoriene er i ferd med å viskes ut. Universiteter og høgskoler slås sammen og profesjonshøgskoler blir forskningsbaserte og endrer kategori til universitetet. Den såkalte akademiske drift er mer enn rent jåleri. Det er et stort udekket behov for forskningsbasert kunnskap innenfor mange av profesjonene. I tillegg har prestisje knyttet til dokumentert akademisk kompetanse fått økende betydning for både institusjonene, de ansatte og studentene. Den er viktig for rekruttering av studenter, for studentenes muligheter på arbeidsmarkedet etter endt studium, og for de ansatte som har behov for et internasjonalt nettverk.

Det er grunn til å tro at veksten innen masterutdanningene vil komme innen profesjonsutdanningene. Ser en til USA, så har profesjonsutdanningene klart flest mastergradstudenter. Det er grunn til å tro at en vil få den utviklingen i Europa også. Masterstudiene vil da enten måtte få nye midler, de må belastes eksisterende bevilgninger til universitetene, eller de baseres på at det overføres studieplasser internt på høgskolene fra bachelorutdanningene. 

Nasjonal utvikling
Konvergeringen av de forskjellige institusjonstypene avspeiles for Norges del i de ti siste års lovgiving på området. Vi fikk i -94 en felles lov for universiteter og høgskoler. Lovforslaget som skal behandles av Stortinget våren 2005 skiller heller ikke mellom universitet og høgskole.
Norge hadde helt til opprettelsen av de regionale høgskolene et stabilt system med jevn vekst på universitetene og de vitenskapelige høgskolene, og mange utenlandsstudenter, spesielt innenfor medisin, økonomi og ingeniørfag. De regionale høgskolene definerte seg som vitenskapelige institusjoner, og vi fikk det vi kunne kalle akademisk drift i Norge. Høgskolene begynte å arbeide for å få universitetsstatus, sterkt støttet av lokalmiljøet. Samling av alle høgskolene i regionen i statlige høgskoler har gitt flere høgskoler et volum som gjør universitetsstatus til et realistisk alternativ, enten alene eller sammen med andre høgskoler i regionen. Hos oss som i de fleste andre land har dette vært et politisk spørsmål.
I og med opprettelsen av NOKUT er det innført et system i Norge som gjør spørsmålet institusjonstype til et faglig spørsmål. Høgskoler med ambisjoner vil kunne bli universitet dersom de faglige forutsetningene er til stede.
Høgskolenes ambisjoner om først å få høyere grads utdanning og deretter universitetsstatus, er ikke en ren akademisk statusjakt. Den har også en bakgrunn i profesjonenes behov for høyere grads tilbud og økende forståelse av forskningens betydning for profesjonsområdene. 

Det er noen eksempler på at det er opprettet hovedfag rettet mot profesjonene ved universitetene, sosialt arbeid og helsefag på NTNU, sykepleie i Bergen og Oslo etc. Vi får dermed et skille mellom hovedfagsutdanningen og grunnutdanningen. Det kan diskuteres hvor vellykket det institusjonelle skillet mellom grunnutdanningene og mastergradene har vært. Grunnutdanningene får på den måten ikke den nære kontakten med forskningen som de bør ha, og sammenhengene i utdanningsforløpet blir dårligere enn det kunne vært. Høyere grads undervisning vil kunne gi viktige kvaliteter til lavere grads undervisning - og omvendt.

Status nasjonalt
Høgskolen i Oslo har nå 20 professorer, en økning på 5 de siste 2 år. Agder har over 30 professorer, Stavanger over 50. Høgskolene i Bodø, Stavanger, Agder, Molde og Oslo har doktorgradsstudier. Noen av de mindre høgskolene har flere professorer enn HiST.  HiST har 40 ansatte i doktorgradsløp, men har fortsatt en svakhet når det gjelder produksjonen.

Høgskolen i Stavanger har allerede fått en faglig vurdering som sier at ut fra de kriteriene NOKUT har utarbeidet, så vil Stavanger kunne gis status som universitet. Universitetet i Stavanger blir en realitet i løpet av året. Vi vil da for første gang ha de fleste av våre høgskolefag innenfor en universitetsinstitusjon. Høgskolen i Agder arbeider målbevisst for å bli et universitet og vil nok klare å realisere disse planene. Høgskolen i Bodø har tilsvarende ambisjoner, og det er tatt initiativ til å samle Møre-høgskolene til et Møreuniversitet og høgskolene rundt Mjøsa til et innlandsuniversitet. Arbeidet med å samle Høgskolen i Tromsø og universitetet har stoppet litt opp, men en må forvente at spørsmålet blir tatt opp igjen. Norges landbrukshøgskole endrer navn til Norges biovitenskapelige universitet.

Status regionalt
Trøndelag, som en del andre regioner, føler presset fra det sentrale Østlandsområdet. Det er her man har den største veksten i innbyggertall. Sør-Trøndelag er det fylket som har flest studieplasser relativt til innbyggertallet.

Studentrekruttering har ikke vært et problem hittil, men kan bli det. Særlig Høgskolen i Oslo har utnyttet det nye finansieringssystemet og øket studentopptaket de siste årene. Politikerne i Sør-Trøndelag fylke og Trondheim har en visjon om å skape en dynamisk og innovativ byregion med utgangspunkt i kompetansemiljøene innenfor høgre utdanning og forskningsinstitusjonene. En samling av HiST og NTNU kombinert med en konsentrasjon av høgre utdanning og forskning i Øya-området, sammenfaller med denne visjonen. Signalene fra det politiske miljøet og departementet har hittil vært positive til en sammenslåing med HiNT eller NTNU. 

Betydningen av universitetsstatus
HiST har tidligere sagt at en ikke tar sikte på å oppnå universitetsstatus. Kvalitativt skal vi derimot ikke stå tilbake for universitetene, og kvalitets- og relevanskravene innenfor FoU er de samme for HiST som for alle andre. Det er legitimt å spørre om universitetsbetegnelsen i seg selv betyr noe. Viktigst er tross alt undervisnings- og forskningskvalitet. Antakelig er det gode grunner for at så mange akademikere i Norge og Sverige arbeider hardt for at deres institusjon skal oppnå universitetsstatus. Den formelle tilordningen til en internasjonalt anerkjent og prestisjetung institusjonstype er i alle fall av betydning for deler av virksomheten. Universitetsbetegnelsen signaliserer noe om kvalitet, forskningsinnhold og bredde. Universitetsstatus vil åpne noen dører, gi tilgang til noen nettverk som ellers er stengt. Det vil kunne lette rekrutteringen av studenter, og det kan gjøre det enklere å rekruttere personale med høg kompetanse. Ønsket om anerkjennelse hos kolleger, fagfeller og allmennheten er en drivkraft i forskningen, og er sammen med en genuin interesse for faget viktig for forskere når de velger arbeidsplass. Når våre konkurrenter får universitetsstatus knyttet til fagområder som hittil i Norge bare har ligget i høgskolesektoren, kan det derfor være en trussel. En eventuell sammenslutning med NTNU er selvsagt noe mer enn bare status, det innebærer at en blir en del av en institusjon med et etablert renommé og omfattende forskningsaktivitet. En sammenslutning med HiNT vil bl.a. kunne begrunnes med at en har ambisjoner om å få til et profesjonsuniversitet i Trøndelag. En slik institusjon ville ha et klarere fokus på profesjonsutdanningenes interesser, men realiseringen av en slik sammenslåing vil kunne ligge lenger frem i tid enn NTNU-alternativet. Samtidig er NTNU profesjonsuniversitetet i Norge. 

Strategisk plan
Strategisk plan for Høgskolen i Sør-Trøndelag tar utgangspunkt i den forventede samfunnsmessige utvikling og endrede rammebetingelser for offentlige høyere utdanningsinstitusjoner fram mot år 2010. Med dette utgangspunktet har Høgskolen i Sør-Trøndelag pekt ut satsingsområder som i hovedsak innebærer styrking av virksomheten innenfor følgende fem hovedområder:

o FoU
o Høyere grads utdanning
o Nye studie- og læringsformer
o Økning av etter- og videre-utdanningsvirksomheten
o Styrking av innsatsen innenfor innovasjon og entreprenørskap

FoU 
HiSTs profesjonsutdanninger re-presenterer områder med et forskningsunderskudd. Profesjo-nene har et behov for å få med seg forskningsmessig basert kunnskap ut i arbeidslivet. Profesjo-nene har den praksisnærheten som er nødvendig for å produsere praktisk nyttig kunnskap. NTNU har en styrke på det teoretiske og metodiske området. Samlet burde dette gi grunnlag for en vekst i den faglige aktiviteten innenfor våre områder.

Typiske utfordringer våre kandidater står overfor når de kommer ut i arbeidslivet vil kunne være:

o Tiltak for barn med lese- og skrivevansker
o Tiltak mot mobbing
o Pedagogiske tiltak for å bedre matematikkinnlæringa
o Tiltak i rusmiddelomsorgen
o Prioriteringer i helsevesenet
o Organisering av sosialtjenesten
o Rehabilitering av yrkesvalghemmede
o Plassering av barn som er utsatt for omsorgsvikt
o Utviklingsoppgaver knyttet til nystartede bedrifter
o Evaluering av konkurranseutsetting av offentlige tjenester
o Oppvekst og grunnskole som forskningsarena. 
o Fagdidaktikk innen matematikk, fremmedspråk, morsmål
o Effekten av sosiale tiltak, bruk av tvang, rusmiddelomsorg, rehabilitering til arbeidslivet
o Effektivisering av regionale tiltak mot næringslivet
o FoU i små og mellomstore bedrifter
o Lagring av matvarer
o Utvikling av konserveringsmetoder for næringsmidler
o Organisering av kommunehelsetjenesten
o Industriell markedsføring
o Regionale bedrifters bruk av IKT i markedsføring og kundekontakt
o Utvikling av tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede

Typisk for slike forskningsområder er at de vil kreve kompetanse innenfor flere områder, i tillegg til praktisk innsikt og profesjonskunnskap, også kompetanse innenfor tradisjonelle universitetsfag som sosiologi, statsvitenskap, organisasjonskunnskap etc. 

Høyere grads utdanning
I Strategisk plan heter det:
o Høgskolen skal utrede og bygge opp mastergradsstudier innen sentrale faglige områder. Høgskolen vil arbeide for å bygge opp den nødvendige faglige egenkapitalen inne de fagområder der studier skal utvikles. Det skal blant annet vurderes om høgskolen skal inngå allianser med andre læresteder som ledd i etableringen av studietilbudene.
o Tidlig i planperioden vil høgskolen prioritere arbeidet med etablering og oppbygging av studiet Master of Science i økonomisk-administrative fag.

Masterstudiet i økonomisk-administrative fag er etablert. I tillegg har HiST et samarbeid om MPA med HiNT og Handelshøjskolen i København, et samarbeid om master i IT/softwareutvikling med HiNT og IT-universitetet i København og HiST har blitt akkreditert for to nye masterstudier innenfor lærerutdanninga. En stor del av HiSTs frie studieplasser er blitt brukt til masterstudiene innenfor økonomi og administrasjon. Dersom vi skal oppfylle Strategisk plan, vil antakelig ti mastergrader være et minimum. Det innebærer at det må trekkes ressurser fra bachelorutdanningene og videreutdanningene og at de frie studieplassene blir refordelt. Alle fagmiljøene vil måtte bruke egne studieplasser for å få plass til masterutdanningene. Et argument for en sammenslutning med en annen institusjon vil kunne være at denne type satsinger vil kunne bli lettere å få til innenfor en større institusjon. 

Regionale oppgaver
Høgskolen i Sør-Trøndelag ser det som en primæroppgave for høgskolen å bidra til en god økonomisk vekst i trøndelagsregionen og til å bidra til å utvikle gode offentlige tilbud innenfor høgskolens fagområder. Det er derfor lagt vekt på å styrke FoU-området, og spesielt FoU som er rettet mot problemstillinger som er direkte relevante for utvikling av profesjonene, yrkesutøvelse og regional utvikling. Det skulle være unødvendig å understreke at det som er relevant i Silicon Valley er minst like relevant i Trøndelag. 

Nye lærings- og undervisningsformer
HiST ønsker å være i fremste rekke når det gjelder å ta i bruk nye lærings- og undervisningsformer for å høyne studiekvaliteten, jfr. kvalitetsreformen som kom etter at planen var vedtatt. Gjennom mer studentaktive arbeidsformer håper en også å kunne oppnå en effektivitetsgevinst som kan gi de ansatte mer tid til å utvikle egen fagkunnskap og FoU. 

Videre- og etterutdanning
Videre- og etterutdanning skal i prinsippet være selvfinansiert. Her er vi pr. i dag i konkurranse med HiNT, og i noe mindre grad med NTNU. Dette er antakelig det området der vi vil stå best rustet til å oppfylle ambisjonene i Strategisk plan uten å inngå allianser med andre institusjoner. 

Innovasjon og entreprenørskap
HiST har utviklet utdanningstilbud på dette området både ved AiTEL, AFT og TØH, Det satses FoU-midler, og vi er med i lokale og nasjonale nettverk på området. Det drives noe forskning på området ved TØH der en ansatt har tatt doktorgraden ved NTNU, og det er tildelt en stipendiatstilling på området til AFT. Vi har vært relativt flinke til å trekke til oss nasjonale satsingsmidler beregna på høgskolesektoren på dette området. NTNU har relativt omfattende program og har også bygget opp tilbud som går mer direkte på å hjelpe fram gode forretningsidéer til oppstartfasen. HiNTs satsing ligger på nivå med vår egen.

Realisering av Strategisk plan
Samlet sett innbærer oppfyllelsen i strategisk plan at vi går fra å være en grunnutdanningsinstitusjon med hovedvekt på 3- og 4-årige profesjonsutdanninger som i det alt vesentlige er finansiert over statsbudsjettet, til å bli en institusjon med et stort innslag av FoU, et antall masterutdanninger og med et stort omfang av eksternfinansiert virksomhet. 

Noen av målsettingene innenfor strategisk plan lar seg realisere innenfor rammen av eksisterende HiST, andre går ut over dagens rammer for virksomheten. 
HiST har prioritert å bygge opp høyere grads studier, både fordi det er et genuint behov for høyere grads utdanning innenfor sentrale profesjonsutdanninger, og fordi engasjement innenfor høyere grads studier vil være en forutsetning for å få til god kvalitet på grunnstudiene. Skal en beholde høyt kvalifiserte fagfolk i konkurranse med universitetene, er det også nødvendig å ha mer krevende og utfordrende faglige oppgaver knyttet til høyere grads utdanning og FoU. 
 

Institusjonelle alternativ for HiST
HiST står overfor 4 aktuelle alternativ:
- Videreføring av dagens ordning. Selvstendig høgskole med universitetsambisjoner på noen fagområder.
- Et mer forpliktende samarbeid med de store byhøgskolene om mastergrader i en felles graduate school.
- Sammenslåing med HiNT til et profesjonsuniversitet med  12000 studenter.
- Sammenslåing/innlemmelse i NTNU.

Videreføring av dagens ordning
HiST har satt seg høye faglige mål. Når HiST i Strategisk plan har pekt på allianser med andre institusjoner som et redskap til å få realisert disse målene, så skyldes det vissheten om at innenfor dagens institusjonelle rammer så vil dette kreve bevisst prioritering over lang tid og noen smertelige valg der noe velges bort for spesielt å gi plass til FoU og masterstudier. HiST har gjennom hardhendt prioritering fått øket de interne FoU-satsingene vesentlig. Sentrale midler var siste år 10 mill kr. i tillegg til at flere avdelinger allerede har nådd målet om 25 % av arbeidstidsressursene til FoU. I tillegg bruker HiST 10 mill. kr til doktorgradsstillinger. Skal vi komme på nivå med universitetene krever det at vi i alle fall nærmer oss universitetsnivå når det gjelder ressurser til FoU og høyere grads utdanning. Med det ressursmessige grunnlaget HiST har, innebærer det at HiST må ha større ekstern inntjening, og må drive mer effektivt både administrativt og innenfor undervisning enn andre høgskoler og universitetene. 

Masterstudier er kostbare, og vil bli en betydelig belastning for HiST dersom de skal bygges opp innenfor alle hovedkategorier av profesjonsutdanninger. En sam-menslutning med HiNT eller NTNU vil kunne være en vei å gå for å få fordelt kostnadene, samtidig som en høster fordelene av et styrket fagmiljø. Dersom vi fortsetter som selvstendig institusjon med de endringskravene det innebærer, så står vi overfor store utfordringer. Samtidig som vi skal etablere flere høyere grads tilbud, må vi øke produksjonen av studiepoeng, bedre læringsmiljøet, øke FoU-innsatsen, øke tallet på professorer og øke internasjonaliseringen. 

Fordelen vil være at vi har direkte styring og ikke er avhengig av å lykkes med de politiske prosessene i en stor institusjon, har korte kommunikasjons- og beslutningslinjer, kan raskere tilpasse oss endringer i eksterne rammevilkår. Dersom en ikke får endret finansieringssystemet til et rent prestasjonsbasert system, vil vi være avhengig av at vi skaper en institusjon med høy effektivitet og høy ekstern inntjening. Det vil likevel ta lang tid for HiST å bygge opp faglige miljø og et akademisk renommé. Det er eksempler på at institusjoner med et svakt faglig utgangspunkt gjennom målbevisst arbeid over lang tid, har klart å bygge seg opp til en eliteinstitusjon (University of Warwick). En fortsettelse av selvstendighetslinjen vil kreve institusjonell tålmodighet og vilje til prioriteringer.

Det er selvsagt også et alternativ å senke ambisjonene i Strategisk plan, og i hovedsak begrense seg til de mastergradene en allerede har fått akkreditering for. 

Sammenslåing med HiNT
HiST undersøker flere samarbeidsmuligheter. Styret har gjort vedtak om et tett samarbeid med HiNT for å se på mulighetene for sammen å søke akkreditering som vitenskapelig høgskole. HiST og HiNT har i stor grad overlappende fagtilbud. Her ligger det spennende muligheter for å utnytte felles fagtilbud, bygge større faglig miljø, styrke forskningen og få etablert flere mastergrader i profesjonsfagene. 

HiST og HiNT vil samlet bli en institusjon med 12000 studenter, et anselig tall vurdert i historisk sammenheng. Universitetet i Lund, nå Nordens største universitet hadde i 1960 ca 5000 studenter. 

HiNT har en styrke i nærhet til regionen, sterk politisk støtte, betydelig arbeidsplass i regionen, historisk bra bevilgningsnivå, gode relasjoner mot praksisfelt og god etterspørsel etter EVU. De har i motsetning til HiST svært gode lokaliteter og god infrastruktur. Svakheten ligger særlig på rekrutteringen til grunnutdanningene og FoU og akademisk kompetanse.

HiST har som de andre store byhøgskolene god rekruttering. HiNT har problemer innenfor noen studietilbud, men har relativt sett god situasjon sammenlignet med andre høgskoler i regionen. En sammenslåing av de to høgskolene vil kunne styrke re-krutteringen ved at det samlede fagtilbud blir bedre og fleksibiliteten blir større. Ubrukte studieplasser vil kunne brukes innenfor fagtilbud med god søkning, og det vil kunne opprettes desentrale studieplasser på etablerte studiesteder. 

HiST og HiNT har i stor grad sammenfallende studietilbud. Utnyttelse av synergi krever at en i stor utstrekning bruker nettbasert teknologi, i tillegg til noe reising for både studenter og lærere. For øvrig vil det innenfor en del fag kunne skapes til dels svært tunge fagmiljø. Vi vil kunne få store miljø innen for eksempel IT, pedagogikk, økonomi, norsk sykepleie og vernepleie som vil ha en kritisk størrelse og som i omfang vil være fullt ut sammenlignbare med mange universitetsmiljø. Ikke minst innen lærerutdanningene gir ny gradsstruktur muligheter, og størst muligheter dersom lærestedet har stort studietilbud og store samlede ressurser. En felles høgskole gir større muligheter for utsatte, sårbare fagmiljøer. Det finnes fagområder der HiST har 2-3 stillinger. Det er for lite til å skape et forskningsmiljø. Problemet er avstanden mellom studiestedene. Det er et problem på HiNT og vil bli et enda større problem i en samlet institusjon. 

Dersom en samler ressursene på HiNT og HiST, samordner og rasjonaliserer administrasjonen og undervisningen, og tar i bruk moderne kommunikasjonsteknologi, vil en samlet institusjon antakelig kunne etablere mastertilbud innenfor de fleste av profesjonsutdanningene på de to høgskolene. Det forutsetter imidlertid et entydig sammenfall mellom målsettinger og visjoner ved de to institusjonene. 

Det har vært tett kontakt med HiNT over flere år der en har diskutert eventuell sammenslåing.  Ledergruppene ved de to høgskolene har hatt et felles møte for å diskutere mulighetene for å videreutvikle samarbeidet med utgangspunkt i vedtakene i de to høgskolestyrene. Høgskoledirektørens vurdering er at dette nok vil kunne la seg realisere, men at det vil ta tid å få til en forankring i fagmiljøene i de to høgskolene. Foreløpig kan det synes som om det mangler noe på å få etablert de felles mål og visjoner som må være til stede før en kan gå videre med prosessen å bli én institusjon. I tillegg må det også gjøres et arbeid for å få politisk tilslutning til en slik høgskole i Nord-Trøndelag. En sammenslåing av HiST og HiNT vil derfor måtte ligge et stykke frem i tid. 

Sammenslåing med NTNU
HiST har ambisiøse faglige mål om høyere grads utdanning, FoU innenfor profesjonsutdanningene og bibehold av høgskolekvalitet når det gjelder studieopplegget. Faglig og ressursmessig vil en sammenslåing med et universitet kunne gjøre det lettere å få realisert disse målene. NTNU er allerede HiST-miljøenes viktigste samarbeidspart. En spørreundersøkelse som ble foretatt i forbindelse med diskusjonen om plassering av St.Olav viste at de faglige kontaktene mot NTNU er viktigere enn mot andre fagmiljø ved HiST. 

HiST deler NTNUs visjon om å bli en internasjonalt anerkjent akademisk institusjon. På mange områder har NTNU oppnådd internasjonal anerkjennelse, og NTNU-forskere samarbeider med forskningsmiljø ved prestisjetunge forskningsinstitusjoner i andre land. En sammenslåing med NTNU vil bringe våre fag inn i en institusjonell sammenheng med sterke normer for vitenskapelig virksomhet, solid teoretisk og metodisk grunnlag for forskningen, et godt internasjonalt omdømme innenfor FoU og bringe oss nær en rekke fag med direkte relevans for våre profesjonsutdanninger. 

Flere fagområder gir flere kontaktpunkter. Økt faglig bredde er i seg selv en styrke innenfor FoU og i rekrutteringssammenheng. En sammenslutning av NTNU og HiST skaper Norges mest mangfoldige universitet, et universitet med en bredere fagportefølje enn noe annet. Stavanger har en del av de samme fagene, men vil ha en mye mer begrenset størrelse og et mye snevrere fagtilbud. Universitetene i Bergen og Oslo fremstår som konservative og tradisjonelle. Tromsø vil alltid være hemmet av beliggenhet. NTNU/HiST blir ytterligere profilert som det moderne, for ikke å si postmoderne norske universitet med en internasjonal bred profil som har bibeholdt de akademiske verdiene, men har skaffet seg forskningmessig tyngde på områder av sentral betydning for et godt fungerende samfunn. Det blir et universitet som 
i tillegg til tyngde innenfor tradisjonelle akademiske disipliner også har forskningsvirksomhet rettet inn mot praktiske problemstillinger i små og mellomstore bedrifter, helse- og sosialsektoren, skolesektoren og offentlig forvaltning, - sektorer som legger beslag på store samfunnsressurser og som har et udekket behov for forskning som grunnlag for løsninger og prioriteringer. 

Det er for eksempel behov for kunnskap om matematikkopplæring i grunnskolen, norskopplæring av barn av innvandrerforeldre, effekten av offentlige tiltak innen barnevern, rehabilitering av uføretrygdete, rusmiddelomsorg, omsorg for psykisk utviklingshemmede etc. Disse områdene vil nødvendigvis måtte bli gjenstand for kontinuerlig oppfølging og forskningsmessig behandling for å sikre god ressursutnyttelse. Utfordringen for HiSTs fagmiljø er å bli en tung FoU-institusjon innenfor disse områdene som i konkurranse med andre høgskoler og universitet kan konkurrere om bevilgninger fra EU, Forskningsrådet og andre eksterne finansieringskilder. Vurderingen av HiSTs fremtid vil måtte bygge på om våre fagmiljø vil stå sterkere i denne konkurransen som en del av et samlet HiST/ NTNU, eller om vi vil være så hemmet innenfor en omfattende universitetsorganisasjon at vi vil lykkes bedre alene. 

Det er stort overlapp mellom de to institusjonene faglig, men ikke når det gjelder konkrete fagtilbud og utdanninger. HiST har Norges største ingeniørutdanning. Også andre deler av HiST har en sterkt naturvitenskapelig profil, gjennom bioingeniørstudiet, radiograf, fysioterapi, audiograf og næringsmiddelfag. I tillegg er vi den eneste lærerutdanninga som har lyktes med utdanning for lærere med spesialisering i realfag der vi tar opp 60 studenter hvert år. Helsefagene, sosialfagene og øk.adm. har alle sterke innslag av samfunnsfag, det er statsvitere, sosiologer, jurister, psykologer og pedagoger tilsatt som organisert på rette måten bør kunne styrke det samlede samfunnsvitenskapelige miljøet ved NTNU. 

NTNU har to mastergrader - helsefag og sosialt arbeid - som burde vært organisert sammen med tilsvarende grunnutdanninger ved HiST. Det ville styrket både bachelorutdanningen og masterutdanningen. Tar en utgangspunkt i HiSTs strategiske plan vil det ikke være tilfredsstillende for HiST å være leverandør av bachelorstudenter til masterstudiene ved NTNU. Alternativet til å flytte disse masterstudiene over til HiST er antakelig at vi starter konkurrerende tilbud. 

Det er heller ikke tilfredsstillende for HiST å være underleverandør av enkelte kurs til NTNUs masterutdanninger. Først når masterstudentene blir en del av miljøet og deltar aktivt i lærernes FoU-virksomhet, er engasjert som forskningsassistenter og blir rekruttert inn i doktorgradsstillinger og arbeider som studentassistenter og kollokvieledere får en den fulle effekten i eget fagmiljø. 
Ved å utnytte totaliteten av HiSTs og NTNUs fagmiljø vil en kunne gjøre våre kandidater bedre rustet til å løse slike arbeidsoppgaver, og bygge opp forskningsmiljø som kan øke kunnskapene om sentrale problemområder ute i samfunnet. Høgskolenes fagområder har ikke mer tidsuavhengige kunnskaper enn tradisjonelle akademiske disipliner og har ikke noe mindre behov for forskningsbasert oppdatert kunnskap enn de tradisjonelle universitetsdisiplinene.

Oppsummering - Trusler og muligheter
Så vel en videreføring av dagens ordning som nye organisatoriske løsninger inneholder både trusler og muligheter.

Muligheter
Generelt
- Større påvirkningskraft gjennom en større institusjon
- Sterkere politisk støtte
- Sterkere påvirkningskraft nasjonalt for eksempel når det gjelder finansieringsmodellen
- Høgskolestudiene får øket sin status
- Et totalt sett bredere faglig tilbud
- Bedre studentrekruttering
- Styrket omdømme 
- En sammenslåing vil styrke den politiske støtten for samling av HiSTs fagmiljø på Gløshaugen/ Øya-området.
- Konkurrent blir samarbeidspart
- Sterkere regionalt fokus
- Bidra til et sterkere og mer samlet Trøndelag

Grunnutdanninger
- Effektivitet, dele på ressursinnsatsen
- Utvidelse av studietilbud ved at en får et totalt sett større fagmiljø - supplerer med fag fra andre fagmiljø 
- Pedagogisk utvikling
- Studietilbud på nett
- Større relevans og bedre kvalitet på studiene som følge av sterkere forskningsbasis

Høyere grads utdanninger
- Deling av ressursinnsats
- Skape tilstrekkelig store kull i et begrenset marked 
- Etablerer masterstudier som HiST alene ikke klarer å bære
- Flere masterutdanninger
- Doktorgradsutdanninger på profesjonsområdene
- Konkurrent blir samarbeidspart

FoU
- Større forskningsmiljø kan bygges opp gjennom internt finansierte prosjekt
- Søknader til forskningsråd og andre eksterne finansieringskilder står sterkere
- Større ekstern inntjening
- Utvikle felles forskningsmiljø gjennom samordnet bruk av dr.stipend
- Doktorgradsutdanningsprogram innenfor profesjonsutdanningene

Etter- og videreutdanning, fjernundervisning etc
- Utvikling av kurs
- Flere studenter på hvert kurs gir bedre økonomi
- Større fagmiljø gir muligheter for et bredere kurstilbud

Trusler
- Sjølråderetten forsvinner
- Beslutningsveiene blir lengre
- Særpreget forsvinner
- Profesjonsutdanningene blir akademisert
- Vi taper i den interne kampen om ressurser
- Høgskolestudiene nedprioriteres til fordel for universitetsdisiplinene
- På NTNU blir vi et B-lag
- De regionale kreftene kommer til å trekke ressurser til Nord-Trøndelag
- Universitetet er en ineffektiv organisasjon 

Høgskoledirektør 
Ole A. Brønmo