Ingen flyttefeber
For første gang i høgskolens historie har HiST fått en rektor med ren teknologibakgrunn. I tillegg har Trond Michael Andersen jobbet som forskningsleder i Statoil noen år. Ved sin side som prorektor har han Arnulf Omdal, mangeårig både avdelingsdirektør og dekan ved lærerutdanninga, og høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø.  Dette er den nye toppledelsen ved høgskolen.

Den nye ledertroikaen ved HiST - Fra venstre prorektor Arnulf Omdal, høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø og rektor Trond M. Andersen. 
Innfelt: styreleder Torbjørn Auran.

Den nye toppledelsen ved HiST representerer på mange måter noe helt nytt. Ikke bare er nyrektor Trond Michael Andersen en (relativt) ung teknolog, han er også høgskolens første rektor som er ansatt. Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø er heller ikke alt for gammel i HiST-stolen, det er under et år siden hun erstattet Ole A. Brønmo. Til gjengjeld har hun bred og lang erfaring med ledelse, styring og strategiarbeid ved NTNU og Universitetet i Oslo. Og som sagt, Arnulf Omdal som ansatt prorektor. I tillegg kommer et styre med mange nye navn. For høgskolebefolkninga kan dette bety noe nytt - kanskje?

Avslappet til flytting
En samtale med rektor og prorektor om framtida avslører ikke all verden, men noen tråder går det an å se. For eksempel er entusiasmen for å samlokalisere hele høgskolen til Elgeseter gate som blåst bort. Nå er det roligere toner, og et mer avslappet forhold til hvor HiST blir å finne i årene som kommer.
- Det tidligere høgskolestyret har fattet beslutning om et preferert lokaliseringsalternativ Øya - Elgeseter. Det nye styret skal behandle dokumentet som omhandler alternativanalysene senere i høst. Tida får vise om det dukker opp nye momenter i saken som kan føre til at styret endrer standpunkt, sier den nye rektoren. 
- Jeg har ingen preferanser. Men jeg ser at den spredte lokaliseringa høgskolen har i dag, ikke er ideell. Derfor bør HiST bli samlet. Men hvilke av de ulike alternativene som er å foretrekke, har jeg ingen oppfatning om i dag. Vi må vente på de utredningene som pågår, og til syvende og sist er det departementet som bestemmer, sier den nye rektoren. Han får støtte av prorektor Omdal som toner ned hele spørsmålet. - Pr i dag har vi ikke nok materiale og kunnskap til å vurdere hvilket alternativ som er det mest hensiktsmessige, blant annet fordi alle aktuelle alternativer ennå ikke er ferdig utredet, sier han.

Sosionomkone 
Det nye rektoratet har bestemt seg for å besøke alle avdelingene etter tur, og så langt har Avdeling for teknologi og Avdeling for helse- og sosialfag hatt heldags besøk. 
- Det var tydelig at teknologene på AFT satte pris på en teknolog som rektor, kommenterer Arnulf Omdal.
Samtidig er det andre som har uttrykt mild bekymring over at en forsker fra Statoil som aldri har vært i høgskolesystemet, skal stå til rors de neste årene. Trond Andersen forsøker å berolige. 
- Det faktum at jeg sa ja til å bli rekruttert inn i en slik jobb, tyder kanskje på at jeg har interesser og ambisjoner utover teknologien. Jeg mener jeg har betydelig erfaring å tilføre HiST når det gjelder samarbeid i grupper, når det gjelder tverrfaglighet og når det gjelder effektivitet. I jobben som forskningsleder i Statoil var det ikke teknologien som var den største utfordringen. Det var menneskene og organisasjonen. Om folk går i vranglås og ikke yter sitt beste for fellesskapet, spiller det liten rolle hvor utviklet teknologien er. Derfor tror jeg på et samspill, og det er ledelsens oppgave å legge til rette for det. Og dessuten, om noen er skeptisk til en teknolog, jeg har en kone som er sosionom, om det kan hjelpe, smiler Trond Andersen.

Rikets tilstand
Høgskolesystemet kommer neppe til å oppleve en revolusjon med det nye rektoratet. Men noen endringer blir det. Det nye høgskolestyret, som ledes av eksternrepresentant Torbjørn Auran, kommer til å ha færre møter enn tidligere, og styret vil konsentrere seg mer om strategiske, overordnede spørsmål. Antallet møter vil bli redusert til fem i året, i motsetning til de omlag 10 som hittil har vært praksis. I tillegg kommer 2 heldagsseminarer mellom styre og ledelse, der en skal diskutere overordnede, strategiske spørsmål, som sentralt underlag for senere vedtak. 
Dessuten vil det bli innført en ordning hvor alle avdelinger én gang i året får toppledelsen på heldagsbesøk. Der skal både ledelsen ved avdelingen, de ansatte og studentene få presentere sin hverdag. De skal få fortelle hva de synes fungerer bra og hva de mener fungerer dårlig. Det gjør at ledelsen får bedre oversikt over organisasjonen og lettere kan fange opp det folk er opptatt av.
- Vi mener på denne måten å få en oppfatning om «rikets tilstand» som vi tror vil være nyttig, forteller Andersen.
Den sju mann- og kvinner sterke dekangruppa vil fortsatt være sentral, men det tidligere «dekanmøtet» er nå omdøpt til «ledermøtet». Det nye navnet gir et mer dekkende uttrykk for sammensetningen av møtet, som består av rektorat, dekanat og seksjonsdirektørene. Det er viktig for den nye rektoren at hele dekangruppa ser seg selv som en del av ledelsen ved høgskolen, og ikke bare som representanter for sin egen avdeling. Referat fra disse møtene blir også lagt ut på høgskolens intranett.