Det er store spørsmål som diskuteres ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i disse dager.  Spørsmål som kan få betydelige konsekvenser, både for de ansatte og studentene. Utspillene har kommet i media, og ledelsen både ved NTNU og HiST har ytret seg. 
Det samme har Trondheim kommune. Vi har spurt representanter for studentenes og de ansattes organisasjoner om hva de mener. Og 40 tilfeldig valgte HiST-ansatte.

Studentparlamentet:
Marienborg må prioriteres

Studentene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har ikke gjort noe vedtak om en eventuell sammenslåing av HiST og NTNU. Men fungerende leder, Einar Tryggvason Raen, ser både fordeler og ulemper med en fusjon mellom de to.
- Naturligvis blir det en tung institusjon både nasjonalt og internasjonalt med 30 000 studenter. Det kan by på fordeler i enkelte sammenhenger. Men samtidig kan det true særpreget som høgskolen har, og enkelte små avdelinger kan være utsatte. På den annen side har store avdelinger som for eksempel ingeniør, ingenting å frykte. Tvert imot vil det bli lettere å ta tre års bachelor ved ingeniørutdanningen, før man eventuelt tar de siste to årene som sivilingeniør (master) ved NTNU. Jeg tror også sykepleien og helsefagene har noe å vinne på å være sammen med NTNU, men hvis HiST med sin profesjonsutdanning mister særpreget, vil det være til skade for både det gamle HiST og det gamle NTNU.
- Hva med tettere samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag?
- Om vi skulle bli et eget profesjonsuniversitet eller en vitenskapelig høgskole, ville det uansett være vanskelig å skape noen korpsånd og fellesskapsfølelse. Til det er avstanden fra Trondheim til Steinkjer for stor. Uansett hvilke formelle grep som gjøres, vil vi for all framtid oppleve HiST og HiNT som to forskjellige skoler. Men et samarbeid fra sak til sak er bare bra.
- Samlokalisering?
- Der er studentene helt klare. HiST bør snarest mulig sette fart i prosessen med å bygge på Marienborg. Det vil heller ikke blokkere for eventuelle sammenslåingsplaner med NTNU i framtida. Tvert imot vil det kunne framskynde en slik prosess.
- Hvorfor samling?
- I dag er høgskolen spredt på sju avdelinger rundt om i hele byen. Det vanskeliggjør hverdagen for mange, og det er store fellesgevinster og ta ut på en samlokalisering. For studentene er det lettere å treffes på tvers av fagene, for lærerne er det lettere å ha samarbeid med folk i andre avdelinger. Dessuten tror vi høgskolen sparer penger på mer konsentrerte tilbud. For studentene betyr det en del at fellestilbudene ville bli langt bedre. Med alle studentene samlet på ett sted, ville få det beste kantinetilbudene, bedre bibliotek og bokhandel osv. Så på dette punktet er studentene helt klare: Flytt til Marienborg
 

Forskerforbundet:
Negativ til sammenslåing

Høgskolen største fagforening, Forskerforbundet, er meget skeptisk til å slå sammen høgskolen med universitetet.
-  Vi trenger ro, forutsigbarhet og stabilitet, ber lederen i Forskerforbundet ved HiST, Karl Johan Johansen.
Karl Johan Johansen mener at hele HiST-organisasjonen de siste årene har vært igjennom slike påkjenninger, at det står i fare for å gå utover den faglige kvaliteten. Han benekter imidlertid å være en som setter seg imot enhver forandring, men mener at grensen nå er nådd:
- Omorganiseringene vi har vært igjennom den siste tida, har gjort at vi kan miste fokus på fagutvikling. Folk har fått nok for en stund, og vi må få arbeidsro. Strukturendringene vi har vært igjennom krever så mye oppmerksomhet og kapasitet, at det blir lite tid til overs for å utvikle fagene. Det kan ikke være slik at endring er et mål i seg selv. Skal man nå begynne med store omleggingsplaner igjen, er jeg redd det vil lamme folk og gå utover arbeidsmiljøet.
- Men konkret, hva mener du om en sammenslåing om det likevel blir slik?
- Jeg er skeptisk, svært skeptisk.  Jeg er redd det kan gå som med SAS og Braaten hvor det store SAS slukte det lille Braaten med hud og hår. I vår sammenheng er det ingen tvil om hvem som er Braaten.
- Samarbeid med HiNT?
- Jeg er for et utstrakt samarbeid med både HiNT og NTNU. Jeg vil gjerne utvide samarbeidet vi har i dag, både på eksisterende områder og på nye områder. Men det er ikke det samme som en sammenslåing.
- Samlokalisering?
- Forskerforbundets undersøkelse viste at det var delte oppfatninger om det. Noen vil være der de er, andre vil flytte sammen. Det må ledelsen ta hensyn til. Folk må føle seg ivaretatt, og de forlanger å bli tatt med på råd. Det betyr at ledelsen må gå flere runder med ansatte på grunnplanet for eventuelt å skape forståelse for en slik beslutning. Det er ikke gjort over natta. Personlig kan jeg godt tenke meg samlokalisering, for jeg tror ikke vi har det funksjonelt slik vi har det i dag. Det viktige er at de fysiske omgivelsene er riktige og at vi får egnede lokaler. Men å utrede dette vil ta tid. Det viktige er at organisasjonen står samlet i en slik prosess.
 

LO stat:
- Dette vil ta tid

Lederen for Landsorganisasjonens 120 medlemmer ved HiST, Ola Gulla, tror ikke at verken sammenslåing eller samlokalisering er noe som kommer til å skje med det første.
- Det er rart at denne diskusjonen ikke har kommet før, i alle fall med tanke på hvor lang tid det kan ta å gjennomføre en så stor omveltning. For om HiST skal slås sammen med NTNU snakker vi om mange år.
- Fordeler og ulemper?
- Om vi ble én institusjon, er det mange fordeler med det. Jeg er ikke i tvil om at NTNU har mye å tilføre oss, for eksempel et stort nettverk, ikke minst internasjonalt. Jeg tror også at det ligger en del administrative gevinster i en sammenslåing. I motsetning til mange andre tror jeg ikke HiST er så liten at høgskolen forsvinner i det store bildet. Derimot kan det være skummelt for enkelte mindre fag. Uten at jeg vil nevne noen konkret, kan man tenke seg at den nye konstruksjonen ikke nødvendigvis vil ha det samme fagtilbudet som HiST, og da rører man ved høgskolens sjel.
- Du mener det vil ta lang tid?
- Ja, flere år. I mellomtida må vi bruke energi på å utvikle fagene vi har ved høgskolen, gjerne i tett samarbeid med NTNU. Noen mener at vi må fatte vedtak om en sammenslåing allerede nå slik at diskusjonen ikke løper ut i sanden. Det er jeg uenig i. Vi må ta oss tid slik at vi kan styrke den faglige profilen vår og dyrke det vi er god på.
- Samarbeid med HiNT?
- Jeg vil samarbeide med alle, og på en rekke områder har vi allerede et bra samarbeid med HiNT. Det skal vi fortsette med, uten nødvendigvis å ha som mål at vi skal bli et universitet.
- Samlokalisering?
- Dette er det delte synspunkter på i organisasjonen. Personlig er jeg ikke sikker på om det tjener fagene om vi alle sitter i samme hus. Jeg tror det er viktig at de faglige miljøenes interesser tas hensyn til i første rekke. Næringsmiddelfagene på Tunga ligger jo vegg i vegg med næringsmiddelindustrien, og dette er en glimrende plassering. Jeg skjønner ikke hvilken gevinst man skulle få ved å flytte dem derifra. Men jeg har forståelse for at studentene gjerne vil samles på ett sted.