av

Rektortilsetting, styrenominasjon og habilitet

Høgskoleavisa hadde et interessant intervju med rektor i julenummeret. Gjennomgangstonen hos rektor er at nå går alt så mye bedre ved HiST. «Jeg tror folk stort sett er fornøyd med hvordan HiST har utviklet seg. Ellers hadde jeg vel hørt fra dem», sier hun til avisa. Vi har dessverre erfaringer som kan tyde på at rektor ikke har lett for å ta signaler fra ansatte og studenter. Blant annet er det vanskelig å se spor etter de høringsuttalelsene som vi avgir, når vi en sjelden gang blir spurt om avdelingenes syn. Vi har til og med opplevd at saker er behandlet i høgskolestyret før høringsfristen til avdelingene er gått ut. Et hovedinntrykk fra de siste årene er at kontakten mellom rektor og ansatte er blitt mye dårligere. Det skyldes nok flere faktorer der gradvis innføring av enhetlig ledelse har medført mindre demokrati og deltakelse. Men det går også på de holdningene som rektor møter oss ansatte med. Et illustrerende eksempel er de argumentene som er blitt brukt i forbindelse med vedtaket om valgt vs. tilsatt rektor. Rektor og styreflertallet anser oss ikke som kompetente til å velge vår framtidige rektor. Det inviterer ikke akkurat til deltakelse, men snarere til at flere hengir seg til den apatien som mange av våre kolleger gir uttrykk for. Vi har fått høre at valg vil kunne føre til at «hvem som helst» kunne bli rektor! Det blir hevdet at ved tilsatt rektor kan vi være sikrere på at vi får en mer kompetent rektor. 

Hva er så en kompetent rektor? En nødvendig egenskap er i hvert fall at vedkommende har legitimitet i fagmiljøene. Dette blir enda viktigere når rektor ikke lenger er valgt. Skal en nytilsatt rektor ha legitimitet er det en nødvendig, men dessverre ikke en tilstrekkelig betingelse, at vedkommende er tilsatt etter en ryddig og forvaltningsmessig korrekt prosess. 
La oss derfor se på den prosessen som nå er satt i gang omkring (1) rektortilsetting og (2) forslag til nye eksterne styremedlemmer (HS-sak 67/2006). De signaler som rektor gir i intervjuet, om at hun vil søke rektorstillingen dersom hun blir oppfordret, har fått mange til å reagere. 

Rektor har i tidligere intervju sagt at hun var for valgt rektor. Noen av oss har stemt på henne nettopp fordi hun så tydelig flagget slike holdninger. Der ble vi tatt ved nesen! Hun har tydeligvis snudd og bidrog til å sikre det nødvendige flertallet for tilsatt rektor. Det er selvsagt ikke forbudt å skifte mening. Men det er all grunn til å stille spørsmål om hun har iverksatt en ryddig prosess, og hvordan det er med hennes egen habilitet?   
Kanskje kunne rektor lære noe av den nytilsatte direktøren? Direktøren fratrådte i forbindelse med forberedelse av styresaken om valgt vs. tilsatt rektor. Hun var inhabil fordi utfallet av saken (delt eller enhetlig ledelse) fikk direkte betydning for den direktørstillingen som hun nettopp hadde tiltrådt. Det var ryddig! 

Rektor er nå i ferd med å avslutte sin andre valgperiode, og hun skulle normalt ha gitt seg. Hva gjorde så hun? Jo, hun deltok i hele prosessen og var med på å sørge for nødvendig trefjerdedels flertall for tilsatt rektor. Det har rektor full rett til, men bare dersom hun ikke har tenkt å skreddersy en stilling til seg selv. Dersom hun ikke har tenkt å søke, er det ingen grunn til å hefte seg ved dette. Når hun nå derimot signaliserer at hun er åpen for å søke stillingen, kommer saken i et annet lys. Det skyldes at hun har vært med å foreslå hvem som skal sitte i innstillingsutvalget til ny rektor. Ideelt sett bør det være det nye styret som tilsetter ny rektor. I motsetning til prosessen ved NTNU der de sørget for å avklare hvem som ble ny ekstern styreleder i det nye styret, og som dermed kunne være med å tilsette den nye rektoren, har HiST valgt en mer tvilsom vei. Rektor har selv vært med å bestemme hvem av dagens styremedlemmer m.v. som være med i innstillingsutvalget for ny rektor, og hun overlater til det gamle styret som hun selv har vært leder for, å foreta tilsettingen! Er ikke dette å være inhabil hvis man selv søker? 

Men det slutter ikke her. Rektor har også selv plassert seg som leder i et utvalg som skal sile ut forslagene til nye eksterne styremedlemmer som skal oversendes til departementet. Hun skal altså selv være med angi hvem departementet skal velge mellom. Hvor uavhengige er styremedlemmer som blir valgt blant dem rektor selv har vært med å foreslå? Dette er helt utilbørlig dersom hun skulle finne på å søke selv. 
Vi sitter igjen med et inntrykk, riktig eller uriktig, at styremedlemmer som er enige med dagens rektor, er håndplukket til å sitte i innstillingsutvalget til ny rektor. Hun stiller dermed også disse i en meget vanskelig situasjon. Bare en fagforeningsrepresentant bryter seg inn i «det gode selskap», og er den eneste som rektor ikke har innflytelse på valget av. Hvis rektor selv søker stillingen som hun antyder i Høgskoleavisa, vil mange sitte igjen med en mistanke om her er det noe som ikke tåler dagens lys. Hvis HiST etter denne prosessen til slutt sitter med dagens rektor som ny tilsatt rektor, og i tillegg med et styre som den samme rektoren har hatt innflytelse på gjennom silingsprosessen overfor departementet, vil det gi ytterligere næring til denne mistanken. Det vil dessverre minne om en bananrepublikk, og ikke en offentlig institusjon som skal følge vanlig forvaltningsskikk og samfunnets spilleregler. 

Vi tar til etterretning at det er vedtatt at høgskolen skal ha tilsatt rektor. Vi tar også til etterretning at de som argumenterte for dette, mener at det skal sikre oss en mer kompetent rektor. En kompetent rektor er etter vår oppfatning en person som er inkluderende i sin atferd, lytter til de ansatte, har vitenskapelig kompetanse og erfaring fra akademia, og som evner å sette fag og utdanning i sentrum. Ansatte og studenter er de viktigste ressursene som høgskolen rår over. Et rektorat som har legitimitet i disse gruppene og som evner å motivere og inspirere, er det høgskolen trenger for å utvikle seg til en viktig kunnskapsaktør for samfunnet. Vi trenger både en rektor og en prorektor med disse egenskapene. Og vi trenger en ekstern styreleder med kunnskaper om sektoren og som har en tilstrekkelig uavhengighet til ledelsen.