Tlf. 73 55 92 32 / E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no
![]() |
Eksternfinansiert virksomhet
ved HiST
- behov for bedre strategisk ledelse
Faksimile fra Høgskoleavisa nr 12/01 Det beste en kan si om spissformulert journalistikk er at det skaper engasjement. Dessverre har Høgskoleavisas oppslag om nytt rammeverk for den eksternfinansierte virksomheten i HiST også skapt mange misforståelser og unødvendig såre følelser. Rektor har derfor et behov for å både kommentere enkelte sider ved oppslaget i Høgskoleavisa og å redegjøre for hva utvalget for eksternfinansiert virksomhet faktisk har foreslått. Til selve oppslaget. Journalistens ordvalg i overskrifter, ingresser og tekst gir gale assosiasjoner i forhold til utvalgets holdning og motiver (ord som brukes i avisa er satt i kursiv). Leseren møter saken på første side der man med fete typer får vite at rektor og direktør krever lojalitet, og alvoret i budskapet understrekes med et heller biskt bilde. Det er selvsagt nærliggende å tolke dette dithen at disse personene mener at tilsatte i dag er illojale. Og tolkningen får ytterligere næring videre ut gjennom teksten, for eksempel gjennom uttrykk som at HiST tar full kontroll, at vi gir de uavhengige et dødsstøt, at ledelsen har bestemt seg for å rydde opp, at vi skal forby ansatte saker og ting, og at det er en materie vi har satt oss fore å temme. Som utvalgets leder vil jeg understreke at illojalitet
ikke har vært tema for utredninga. Hvis HiST ikke har klare retningslinjer,
kan HiST heller ikke påpeke at noen er illojale overfor dem. Hvis
HiST ikke selv har virksomhet på et område, kan det ikke være
illojalt av tilsatte å arbeide for andre institusjoner som har slik
virksomhet (utenom arbeidstid). Hvis HiST har en samarbeidsavtale med en
randsoneinstitusjon om en type virksomhet, kan det ikke være illojalt
av ansatte å jobbe for denne.
Høgskolen i Sør-Trøndelag vedtok sommeren 2000 en ambisiøs strategisk plan for perioden fram til 2010. Målsettingene er høye både når det gjelder forbedringer i studiekvaliteten, oppbygging av høyere grads studier, økt FoU-virksomhet og utvikling som en aktiv kompetanseressurs for regionen. Oppdragsvirksomhet er ett av virkemidlene i utviklingsprosessen og planen er at eksternfinansiert virksomhet i 2010 skal utgjøre minimum 25% av det samlete lønnsbudsjettet. For utvalget er det overordnet at den eksternfinansierte virksomheten skal underlegges den samme strategiske styringa som all annen virksomhet i høgskolen, og at virksomheten skal bidra til kompetanseheving i HiSTs fagmiljøer. Skal vi nå målene våre, må høgskolen ha innsatsvillige medarbeidere. Oppdragsarbeid oppleves av mange som ekstra krevende og kommer også ofte på toppen av en full arbeidsplan. Høgskolen må derfor legge forholdene godt til rette for slik virksomhet, og også ha ordninger som gjør at de tilsatte opplever å få noe igjen for innsatsen. Utvalget har vært opptatt av dette som utgangspunkt for sine anbefalinger. Åpning for bruk av randsoneinstitusjon(er), bruk av særavtaler for avlønning og oppbygging av fondsmidler er ledd i dette. Bortsett fra et mindre konsernbidrag, skal alle inntektene tilflyte de miljøene som skaper verdiene. Det vil selvsagt også fortsatt være åpning for individuelle avtaler om å arbeide for annen arbeidsgiver i tråd med gjeldende avtaleverk. Det sentrale er å gi avdelingsledelsen en større mulighet for sammen med den aktuelle arbeidstaker å vurdere om dette er virksomhet som støtter opp under HiSTs strategiske mål på kort eller lang sikt, eller om virksomheten faktisk konkurrerer på en slik måte at det blir vanskeligere å nå våre mål. Motivasjon og medbestemmelse i fagmiljøene har også vært utvalgets utgangspunkt for anbefalinger når det gjelder organisering og styring. Alle faglige og ressursmessige beslutninger angående eksternfinansiert virksomhet skal legges til HiSTs eksisterende organisasjon, dvs. den relativt desentraliserte organisasjonsmodellen vi har valgt. Institutt eller avdeling skal selv beslutte om en ønsker å utføre et oppdrag, om en skal benytte en randsoneinstitusjon som høgskolen har avtale med til å styre pengestrømmen gjennom, hvordan personalet skal benyttes, og hva de inntjente midlene skal benyttes til. Når dette er sagt, er det klart at utvalget også har som motiv for endringene at det samlete HiST skal få mer igjen for de investeringene som gjøres i egen kompetanseutvikling. Organisasjonen skal i større grad sikre at det er de overordna strategiske målene i HiST som er styrende også på dette området. Styringa av pengestrømmen skal sikre at HiST får økte midler til intern kompetanseoppbygging. Rammene som settes for engasjement i konkurrerende virksomhet, skal sammen med økte muligheter for riktig avlønning innenfor HiST bidra til at tilsatte ser seg tjent med å bygge opp tilbud innenfor HiST. Utvalget har også vært opptatt av at det er HiST som merkenavn som skal markedesføres, uavhengig av om virksomheten gjennomføres i regi av HiST selv eller av en randsoneinstitusjon. Ledelsen i HiST er opptatt av å bli både bedre og mer synlig i oppdragsmarkedet. Målet er å skaffe midler og kompetanse til institusjonen for å utføre de oppgavene vi har fått som et forvaltningsorgan for høyere utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid på en best mulig måte. Eksternfinansiert virksomhet blir en stor og viktig del
av arbeidsdagen til den enkelte innenfor høyere utdanning.
Jeg oppfordrer derfor alle tilsatte og studenter til å bidra i debatten
om hvordan vi skal organisere og lede denne delen av virksomheten. For
å få til en god debatt, må den ta utgangspunkt i Eksfi-utvalgets
utredning, ikke i et avisoppslag.
Torunn Klemp
|
| Til
toppen
av siden |