Ledelsen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har bestemt seg for å rydde opp. De tre stiftelsene som ulike fagmiljøer har drevet i årevis ? og som delvis har generert store inntekter - skal nå underlegges HiST sentralt. Om stiftelsene ikke vil, kommer  HiST til å opprette konkurrerende bedrifter, og ansatte ved høgskolen forbys å jobbe i stiftelsene.  For mange ansatte vil dette få store økonomiske konsekvenser.

Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag finnes det i dag tre ulike organisasjoner som opererer utenfor høgskolesystemet. Ansatte ved  Institutt for databehandling (som 1.september skiftet navn til Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL) ) etablerte for 16 år siden stiftelsen TISIP som i mange år har tjent gode penger  ved at ansatte har drevet lønnsom undervisning over Internett. Alt har foregått i åpenhet, og har vært regulert i en avtale med HIST. Likevel har ikke høgskolen overhodet hatt innflytelse på stiftelsens økonomi, dens strategier og planer eller måten den har vært drevet på. Det samme gjelder stiftelsen TØHK som har sin opprinnelse i miljøet rundt Avdeling for økonomisk-administrativ utdanning. Den tredje avleggeren kalles STIMULI, og er en ganske fersk oppfinnelse fra ingeniørmiljøet, og enkelte vil hevde at denne ble dannet for at andre ingeniørlærere? og ikke bare ansatte ved Institutt for databehandling ? også skulle få selge sine kunnskaper på det åpne marked. Det er altså denne materien høgskolens ledelse nå har satt seg fore å temme - og  rektor Torunn Klemp og Høgskoledirektør Ole Brønmo må regne med å møte knallhard motstand.

- Katastrofe for TISIP
Det er stiftelsen TISIP ? som er en avlegger fra AITeL (tidligere IDB) - som rammes hardest av høgskoleledelsens planer. Om høgskolestyret går inn for ledelsens forslag, vil TISIP blir bli tilbudt en ny avtale ? en avtale som gir høgskolens ledelse full kontroll. Om TISIP takker nei, vil HiST si opp den nåværende avtalen, og opprette en konkurrent. De ansatte ved AITeL står da overfor følgende valg: Enten ta eventuelle oppdrag for  nyopprettede stiftelsen i HiST-regi, eller fortsette i gamle TISIP. Velger de det siste, sier høgskolen at dette er uforenlig med deres jobb som ansatt i HiST, og de vil komme til å miste jobben. Mange av de ansatte ved AITeL har vært med TISIP siden starten i 1984, og har et sterkt forhold til stiftelsen. I tillegg kommer naturligvis det forhold at mange ansatte har tjent store beløp ved siden av lønna fra HiST ved å jobbe for TISIP. Selv om lærerpersonalet til TISIP stort sett er HiST-ansatte, har stiftelsen også åtte ansatte som har TISIP som eneste arbeidsgiver.
- Skulle forslaget fra ledelsen få flertall i høgskolestyret, spøker det for disse arbeidsplassene, sier Thorleif Hjeltnes, en grunnleggerne  og daglig leder i TISIP.  I tillegg til at forslaget truer de åtte arbeidsplassene, betrakter Hjeltnes forslaget i sin helhet som en katastrofe for stiftelsen ? og for høgskolen.
- Konsekvensene kan bli enorme for HiST. Hvis det skal bli forbudt å jobbe for noen som kan defineres som konkurrent av høgskolen, kan det bli mange som rammes. Hva med dem som driver undervisning for BI? Eller som underviser på IT-akademiet? Man kan godt si at HiST via sin ordinære undervisningsvirksomhet driver konkurranse med disse. Denne innstrammingen vil frata de ansatte mulighetene til faglig utvikling, det vil kutte kontakter med omverdenen. Dette er en lojalitetsklausul som kommer til å føre til konflikter med ansatte fra alle avdelinger i høgskolesystemet, tror Thorleif Hjeltnes. 

Eierforhold uforandret
Direktør Odd Arntzen ved høgskolens Avdeling for økonomisk-adminsitrative fag (AØA) er også daglig leder av stiftelsen TØHK. Denne stiftelsen driver  undervisning utenfor ordinær 
arbeidstid med lærekrefter fra AØA. Arntzen er ikke særlig opphisset over høgskoleledelsen planer om å overta kontrollen, og er innstilt på at høgskolens interesser må gå foran.
- I dag er ikke virksomheten i TØHK særlig omfattende. Vi underviser kanskje 250 studenter i året, og det er ofte et slit å skaffe lærere. Ikke tjener vi mye på virksomheten heller, og HiST må gjerne få overta kontrollen. Vi kan godt skrive under en slik avtale med HiST.
Når det gjelder STIMULI A/S ? som er AFTs kommersielle avlegger - vil denne i løpet av året få en omsetning på 3-4 millioner kroner. Mannen bak STIMULI, dekan Roar Berge, støtter høgskoleledelsens forslag, og har ingen problemer med å overgi STIMULI til HiST.
- Egentlig snakker vi om en etterlengtet opprydning. Det er bare naturlig at det er Høgskolen i Sør-Trøndelag som institusjon som har kontroll med denne randsonevirksomheten, mener Berge.

Topptungt utvalg
De såkalte randsoneinstitusjonene som HiST nå vil ha kontroll over, har sprunget ut av miljøer som visste at deres kunnskap og ressurser kunne være en salgsvare på det åpne marked. For øvrig på  samme måte som stiftelsen SINTEF ble stiftet av NTH-professorer etter krigen. Både stiftelsen TISIP og TØHK er langt eldre enn høgskolen i Sør-Trøndelag som ble opprettet i 1994.
I 1997 gjorde den daværende høgskoleledelsen et forsøk på å samle troppene. Forsøket strandet imidlertid fordi det var sterk motstand i fagmiljøene, og den innstillingen som et utvalget laget, var så tannløst at den ikke engang ble behandlet.
Nå mener imidlertid ledelsen ved høgskolen at tiden er moden for å forsøke igjen. Utvalget som har lagt fram den kontroversielle innstillingen må sies å være meget topptungt.  Lederen for utvalget er rektor Torunn Klemp, og som representanter for de faglig ansatte sitter de fire avdelingers dekaner, det vi si Sigrid Skjærvold (AHS), Geir Botten (ALT), Ola Ottesen (AØA) og Roar Berge (AFT). Som representant for de administativt tilsatte sitter Randi Reese, underdirektør ved AHS, og studentene Martin Gravråk (AFT) og Frode Nygård (AØA) er også med. Den eksterne representanten er tidligere forskningsdirektør ved NTNU, Jacob Hygen. Høgskoledirektør Ole Brønmo har vært utvalgets sekretær.
 

Forskerforbundet advarer

Lederen av Forskerforbundet ved HiST, Karl Johan Johansen, er redd en tilstramming kan føre til at HiST mister nøkkelpersonale.

Karl Johan Johansen understreker at han ikke er motstander av de foreslåtte endringene, men han advarer mot at enkeltpersoner kan komme til å forlate HiST-skuta om begrensningene på disse virksomhetene blir for store. - Virksomheter som TISIP, STIMULI og TØHK kan sannsynligvis med en større fleksibilitet operere i et marked som HiST ikke prioriterer og trolig ikke kan eller vil konkurrere i. Heller enn å kneble disse virksomhetene eller å bryte samarbeidet, bør en vise at HiST er i stand til å bygge opp tilsvarende virksomhet og så invitere til samarbeid på et senere tidspunkt. Uten å være skråsikker har jeg et inntrykk av at mange av de tilbud og prosjekter som er lagt til disse randsoneinstitusjonene, ikke ville latt seg realisere innenfor HiST. En kan derfor komme i en situsjon at miljøet som helhet går glipp av interessante faglige aktivieter.

Kan forsvinne
- I dag er arbeidskraften særdeles mobil, og det finnes mange arbeidsgivere som med takk tar imot folk med bakgrunn fra høgskolesystemet. Det som oppleves som en begrensning av muligheter man tidligere hadde, styrker ikke HiSTs stilling som attraktiv arbeidsplass, mener Johansen. 
- Dette kan i verste fall bidra til å utarme miljøer som høgskolen er avhengig av for å blir en anstendig forskningsinstitusjon. Om nøkkelpersoner forsvinner på grunn av begrensninger på hva de har lov til å gjøre utenfor arbeidstida, er dette en utilsiktet effekt som høgskolen kanskje ikke har regnet med. Jeg er for eksempel ikke i tvil om at TISIP har ført til at AITeL har kompetanse i sine rekker som de uten TISIP kanskje ikke ville hatt, tror Karl Johan Johansen.